Josimar

Ammunisjonslaget som erobret øyriket

I løpet av fire år gikk Dick, Kerr Ladies fra å spille hobbykamper i en fabrikk-bakgård, til å trekke titusenvis av tilskuere på Storbritannias største arenaer.

Tekst: Marius Lien

Landet ditt trenger deg!

Da første verdenskrig brøt ut, strømmet unge britiske arbeiderklassegutter ut av fabrikkene, og inn i ventende togvogner. De ble fraktet til kanalkysten, og ombord i skip, før det bar over kanalen til måneder og år i skyttergravene.

Hjemme på øya måtte kvinnene trå til, blant annet som fabrikkarbeidere – blant annet i fabrikker som måtte legge om produksjonen: Fra redskaper og transportmidler til våpen og kuler.

I Preston, Lancashire lå Dick, Kerr and Co. Ltd., en fabrikk etablert av de to skottene William Bruce Dick og John Kerr. I begynnelse lagde fabrikken togvogner, skinner og annet jernbaneutstyr. Men da krigen brøt ut, begynte Dick, Kerr å produsere ammunisjon.

Den første kampen

Preston ligger i et tungt industrialisert distrikt, litt nord for Manchester og vest for Blackburn. Svært mange unggutter fra området reiste for å kjempe i krigen. Prestons togstasjon var et knutepunkt for en rekke andre byer i Lancashire, og lå dessuten halvveis på jernbanelinja fra Glasgow til London.

Etter hvert som krigen gikk sin gang, vokste et nytt fenomen fram rundt i Storbritannia, og særlig i Nord-England: Kvinnelag i fotball, som spilte oppvisningskamper for veldedige formål.

Muligens var dette noe av grunnen til at de unge kvinnene på Dick, Kerr fra tid til annen kastet seg inn i spillet, når de mannlige arbeiderne spilte kamper for moro i fabrikkens bakgård. Herrene hadde et lag som deltok i turneringer og serier utenfor arbeidstid, og etter en helg der det hadde gått helt galt utbasunerte en ung Lancashire lass ved navn Grace Sibbert: «Call yourselves a football team? We could do better than that.» Sitatet er gjengitt Gail Newshams A League O Their Own, og ifølge denne boka svarte mannfolkene med å utfordre til fotballkamp i lunsjpausen: Guttene mot jentene.

Dermed ikledde Dick, Kerr Ladies for første gang sine svart- og hvitstripete drakter, en oktoberdag i 1917. Resultatet av denne første kampen er ukjent, men de ansatte på fabrikken stimlet sammen rundt de 22 på banen. Fra vinduet på kontoret sitt fulgte den fotballinteresserte tegneren Alfred Frankland nøye med. Et frø var sådd.

Dagen før Boxing Day

Kort etter ble Dick, Kerr kontaktet av et nærliggende militærsykehus med en forespørsel: Var det mulig at fabrikken kunne arrangere en konsert der inntektene gikk til sykehuset? Dick, Kerr ville gjerne bidra, men bestemte seg for å heller arrangere en fotballkamp. Alfred Frankland fikk ansvaret for å organisere laget og kampen.

Motstanderen ble Arundel Coulthard & Co., en annen fabrikk i området. Kampen skulle spilles på 1. juledag på Deepdale stadion, altså hjemmebanen til storlaget Preston North End. Kampen ble hauset kraftig opp, og i lokalavisene ble den solgt inn som «A Great Holiday Attraction». Jentene var nervøse før de skulle ut på store Deepdale, fram til nå hadde de jo bare spilt i bakgården til fabrikken. Da de kom ut på matta så de bare et folkehav. 10 000 tilskuere dukket opp på Dick, Kerr Ladies’ første kamp.

Ifølge Daily Post hadde begge lagene en tendens til å fnise helt i starten, men det gikk fort over. «Their [Dick Kerrs] forward work, indeed was surprisingly good, one or two ot the ladies displaying quite admirable ball control, whilst combination was by no means a negligable quality.»

Likeledes hadde tilskuerne først sett på kampen som show og moro. «But when they saw that the Ladies meant business, and were ‘playing the game’ they readily took up the correct attitude and impartially cheered and encouraged each side.» Dick, Kerr vant 4-0. Mål: Miss Whittle, Miss Rance (2) og Miss Birkins.

Kampen tjente inn 600 pund til de skadde soldatene på sykehuset, tilsvarende 47 936 pund i dag. Altså nærmere en halv million kroner. Albert Frankland var både overrasket og fornøyd, og skrev i sin notatbok: «These outstanding players showed that they had made considerable progress in the dribbling art, and they could put a good deal of power into their kicks, whilst their attempts at shooting at goal were by no means to be despised.»

Best i landet

Veldedighetskamper til inntekt for skadde soldater og andre som led under krigen, hadde vært vanlig i flere år. Men likestillingen hadde ikke kommet så langt. Under valget i 1918 hadde kvinner over 30 år for første gang stemmerett, og først i 1928 ble aldersgrensen den samme som for mennene – 21 år.

Likevel var Preston North End svært støttende til Dick, Kerr Ladies og deres kamper. Deepdale ble fast hjemmebane, og Dick, Kerr fulgte opp med en uavgjort og en seier mot Lancaster, det samme mot Barrow. Da Bolton kom vant hjemmelaget overlegent 5-1, foran 6000 tilskuere. Under Franklands ledelse begynte laget også å trene fast på Preston North Ends hjemmebane, og Liverpool Ladies – et lag som ikke hadde noe med klubben LFC å gjøre – ble sendt hjem med 2-1 i bagasjen.

Mot slutten av 1918-sesongen konkluderte Lancashire Daily Post med at Dick, Kerr var nasjonens beste kvinnelag. De applauderte også de solide summene laget spilte inn til støtte for krigsveteraner og dermed også til den britiske nasjonen. Kampen mot Liverpool hadde skaffet over 800 pund, og avisa skrev:

I know that if one of the recognised League Clubs had raised such a sum for charity it would have regarded it, and quite legitimately so, as a great achievement. How much more so, then, a body of girls who combine a means of exercise and relaxation from their arduous work, a means of helping a number of splendid charities?


Ammunisjonscupen

Enkelte spillere på Dick, Kerr begynte å peke seg ut. Kanskje først og fremst målmaskinen Florrie Redford og forsvareren Alice Kell. Klubben var dessuten såpass ambisiøs at den hentet gode spillere fra motstanderlagene. 21. desember 1918 tapte Dick, Kerr 0-1 for Lancaster. Fire dager senere, på den store kampen på Deepdale første juledag, stilte Lancasters to beste i Dick, Kerrs drakter: Keeperen Annie Hastie og ytre høyre Jennie Harris. 8000 tilskuere så hjemmelaget spille 2-2 mot Bolton.

Publikum fortsatte å komme, selv om nyhetsverdien ikke lenger var like sterk. Ikke bare i Preston. I 1919 ble det arrangert en egen «Munitionette Cup» i Newcastle-området, en slags bedriftsturnering for kvinnelag fra fabrikker i våpenindustrien. Palmers Mutinonettes gikk av med seieren. Det året møtte 35 000 opp på St. James Park for å se Tyneside Mutionettes møte Dick, Kerr, en returkamp som var sterkt ønsket av Newcastle-laget etter at de ble slått kraftig på Deepdale. Kampen på østkysten endte målløst.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent