Josimar

Lorden og steinhuggeren

Fra den spede begynnelsen på 1870-tallet, tok det omlag 50 år til at fotball ble folkesport nummer en i England.

Tekst: Peder Samdal

Da korona-pandemien satte fotballen på vent i mars 2020 var det mange blant oss som fikk et tomrom i hverdagen. Selv om fotball er best som ferskvare, ble flere kvelder brukt til å se opptak av klassiske oppgjør fra VM, Champions League og Premier League. Det var også mulig å gå enda lenger tilbake i tid, til fotballens spede begynnelse, i Netflix-serien The English Game. Serien er lagt til 1870- og 1880-årene, og er, blant annet, en dramatisering av et viktig veiskille i engelsk fotballhistorie, nemlig overgangen fra amatør- til profesjonell fotball. 

I The English Game fortelles denne historien gjennom to aktive fotballspillere fra denne tiden: Arthur Kinnaird, rikmannssønnen på Old Etonians, og Fergie Suter, den skotske steinhuggeren på Darwen FC og Blackburn Rovers. I tillegg til fotballhistorie, handler The English Game om hovedpersonenes kjærlighetsliv, familieforpliktelser og selskapeligheter i Downtown Abbey-stil. Noe for enhver smak, altså.

Varianter av det vi i dag kjenner som fotball har lange historiske røtter i Storbritannia, men først da fotball kom inn i varmen på eliteskolene ble det en bredere enighet om regelverket. FA ble stiftet i 1863, og den første FA-cupen fant sted i 1871. Tidligere elever fra skoler som Cambridge, Eton og Harrow startet klubber og spilte kamper foran venner og familie i London og andre plasser sør i landet. Det tok ikke lang tid før fotballspillet spredte seg nordover i landet. Gutter fra bedrestilte familier i nord hadde i en årrekke blitt sendt sørover for å gå på skole. Da de kom hjem som unge voksne, var flere bitt av fotballbasillen og stiftet klubber i Lancashire og Yorkshire. 

Fotball ble raskt populært blant arbeiderklassen i nord, som brukte fritiden til å lære seg og utvikle spillet. Blant de første nord-engelske klubbene som utfordret rikmannssønnene i sør, var Darwen FC, Blackburn Olympics og Blackburn Rovers. De to førstnevnte besto i all hovedsak av arbeidere fra områdets mange bomullsfabrikker. Folk strømmet til på kampene og klubbene begynte å selge inngangsbilletter. Med en stadig bedre økonomi, ble ønsket om å slå London-klubbene enda sterkere.

Fotball-lorden

Det fantes aristokratiske fotballspillere også før Lord Niklas Bendtner. I motsetning til den danske spisskjempen, kom Arthur Kinnaird fra en adelig familie og arvet tittelen som lord da faren gikk bort. Kinnaird ble født i 1847 og gikk på skole ved det prestisjetunge Eton College. Der studerte Kinnaird sammen med barn og unge fra andre innflytelsesrike familier. Han spilte tennis med George Darwin, Charles Darwins sønn, og han ble god venn med Arthur Balfour, som siden ble britisk statsminister og sto bak den mye omtalte Balfour-erklæringen, som lovet jødene et nasjonalt hjemland i Palestina. 

Arthur Kinnaird skulle følge i farens fotspor og jobbet som direktør i banken Barclays. Likevel kom lidenskapen for sport til å spille en dominerende rolle i hans liv. Kinnaird var sterk og allsidig, og hevdet seg i ulike grener som løping, roing og svømming, men det var the beautiful game som var den store kjærligheten.

Til sammen spilte Arthur Kinnaird i ni FA-cupfinaler, noe som er rekord den dag i dag. På 1870- og begynnelsen av 1880-tallet var det vanlig at en spiller representerte flere lag. Spilleren var ikke bundet til en kontrakt, han hadde status som amatør, og kunne fritt velge hvilke lag han spilte for. Kinnaird spilte for over ti ulike klubber og universitetslag, men er mest kjent for sine kamper for Old Etonians og Wanderers. 

Kinnaird var en av de fremste spillerne i sin tid og fotballhistorikeren David Goldblatt omtaler han som «den første fotballstjernen». På banen var han lett å kjenne igjen på grunn av sin fyldige skjeggvekst. Med sine ni FA-cupfinaler, i perioden 1873-1883, har han fortsatt rekorden for antall spilte finaler. Av disse ni finalene vant Kinnaird fem ganger, en rekord som sto til Ashley Cole vant sitt sjette FA-cuptrofé i 2010.

Selv om Kinnaird var født i England, valgte han å representere Skottland, da historiens første landskamper fant sted. Faren kom fra Skottland, og familien tilbrakte mye tid der oppe. Kinnaird spilte i det som regnes som den første, uoffisielle landskampen, mellom England og Skottland i 1870. Kampen har ikke blitt regnet som offisiell siden alle spillerne på det skotske laget bodde i England og få av dem var født i Bravehearts rike. Derfor er det landskampen fra 1872, mellom de samme lagene, som regnes som historiens første landskamp. Kinnaird fikk en offisiell landskamp i 1873.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent