Josimar

Om løver, roser og kanoner

23 klubber spiller i Englands øverste divisjoner for herrer og kvinner. Alle har unike emblemer. Her får du historiene bak klubblogoene.

Tekst: Marius Lien

Arsenal

Stiftet: 1886

Hjemmebane: Emirates Stadium

Kapasitet: 60 704

Trener herrer: Mikel Arteta

Toppscorer i fjor herrer: Pierre-Emerick Aubameyang (22 mål)

Kvinnelag: Arsenal WFC

Stiftet: 1987

Nivå: Women’s Super League

Hjemmebane: Meadow Park

Kapasitet: 4502

Trener kvinner: Joe Montemurro

Toppscorer i fjor kvinner: Vivianne Miedma (16 mål)


Emblemhistorikk



Arsenal ble dannet i 1886, da 15 arbeidere på Royal Arsenal våpenfabrikk i Woolwich, rett sør for Themsen samlet seg på Royal Oak Pub for pint og fotballprat. Da kvelden var omme, var klubben et faktum, og i 1891 ble Arsenal Londons første proffklubb.

I starten av fotballens historie hadde ingen lag emblemer på draktene, bortsett fra ved svært spesielle anledninger. Arsenals første emblem dukket opp i 1905, da visepresidenten skulle forfatte en artikkel om klubbens ærerike historie, i en utgivelse kalt Book of Football. Emblemet illustrerte artikkelen – tre kanoner, til ære for våpenfabrikken, lett inspirert av våpenskjoldet til Woolwich Borough. Kanonene var tegnet ovenfra, og et utrent øye (eller en hobbypsykolog med sans for Sigmund Freuds teorier) kunne raskt forvekslet dem med tre sigarer, tre i-er eller lignende.

I 1913 flyttet Arsenal til Highbury i Nord-London, og fjernet både Royal og Woolwich og andre stedsbundne prefiks fra sørsida fra klubbnavnet. Da 1920-tallet nærmet seg, og fotballen ble reetablert etter første verdenskrig, sto Arsenal dermed fritt til å velge et hvilket som helst motiv.

Som vi alle vet gikk de for kanonen igjen. Først vendt mot venstre, så mot høyre, så mot venstre igjen, med små variasjoner i svarthvit design. Emblemet ble primært benyttet på kampprogrammet, og av og til på drakta. Kunstneren er ukjent, men vedkommende ble sannsynligvis inspirert av et skilt på våpenfabrikken på Woolwhich, der man kan observere kanoner som er prikk like Arsenals emblemkanoner.

På 1930-tallet kom rødfargen inn i merket, og fra 1936 til 1949 – altså i krigsårene og litt til – fjernet klubben kanonen fra emblemet, til fordel for et klassisk motiv med bokstavene AFC. Peace for our time!

Siden 1949 har kanonen alltid stått der, med diverse variasjoner rundt. I mange år prydet små eiketrær bakgrunnen, til ære for Royal Oak Pub, der det hele startet i 1886. Trærne ga emblemet et koselig, pubaktig preg – som om hele Highbury og resten av Arsenals område var dekket av et rødlig vegg til vegg-teppe med trær på. Under, et element svært mange klubbemblemer deler, nemlig et slagord på latin: «Victoria Concordia Crescit». På norsk, noe sånt som «Seier gjennom harmoni».

I 2002 nådde den moderne æraen Nord-London, og vegg til vegg-teppet ble fjernet til fordel for et enklere og renere design: Mye bedre for masseproduksjon av klubbeffekter og profilering i digitale medier.

Fotballkortet


Richie Powling. Spilleren som her viser fram Arsenals stolte kanon ankom klubben som 15-åring, i 1971. Midtstopperen ble raskt fast inventar på reservelaget. Han begynte også tidlig å gjøre innhopp på A-laget, men først i 1976-1977-sesongen ble han fast inventar. Richie Powling huskes blant annet for å ha blitt skallet ned av halvgale Kenny Burns i en kamp mot Nottingham Forest.

Aston Villa 

Stiftet: 1874

Hjemmebane herrer: Villa Park

Kapasitet: 42 095

Manager herrer: Dean Smith

Toppscorer i fjor: Jack Grealish (8 mål)

Kvinnelag: Aston Villa WFC

Stiftet: 1989

Nivå: Women’s Super League

Hjemmebane: Trevor Brown Memorial Ground

Kapasitet: 4565

Manager kvinner: Gemma Davies

Toppscorer i fjor: Melissa Johnson (12 mål)

Emblemhistorikk


Der noen klubber endrer motiv igjen og igjen, er andre helt stabile. Aston Villa er i sistnevnte kategori. Løven har alltid vært der, og i jungelen av engelske heraldikkløver, er det verdt å merke seg Villa sin peker mot klubbens skotske forbindelser. Den er identisk med Glasgow Rangers’ løve, og kan spores tilbake til én person. George Ramsey, en skotte som var ute på spasertur i Aston Park i Birmingham i 1876, to år etter at Aston Villa ble etablert. Han saknet farten da han så et fotballag som trente, og det viste seg at spillerne manglet en mann for å få like mange spillere på hvert lag. Ramsey kastet jakka og ble med. 50 år senere hadde han seks ligagull og seks FA-cupgull med klubben, først som spiller og kaptein, senere som trener. Han var en av de aller første som introduserte det skotske passing game i engelsk klubbfotball, og dermed var det naturlig for Villa å hente fram den skotske løven da klubben lagde sitt første emblem i 1878.

Med dagens stereotypi i bakhodet, der skottene er viltre og ustyrlige, går det an å forstå at Kong Alexander II valgte den aggressive løven, klar til å klore og bite, da Skottland trengte et banner i 1222. En slik løve – kalt lion rampant – har senere blitt en arketype i heraldikken, og Aston Villa er ikke den eneste institusjonen som har plassert den på sitt segl. Ei heller den eneste fotballklubben.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent