I Eriksens rom
Han har ikke Michael Laudrups eleganse, ikke Peter Schmeichels utstråling og han har definitivt ikke nykker à la Nicklas Bendtner. I årevis er Tottenhams danske midtbanespiller Christian Eriksen blitt sammenlignet med noe han ikke er, men nå er han endelig blitt akseptert som seg selv.
Det var en varm ettermiddag i Samara, Russlands niendestørste by. På Cosmos Arena hadde det danske landslaget fra start tatt initiativet i den andre VM-gruppekamp mot Australia i byen kjent som sentrum for den russiske romfartsindustrien. Nå oppsto et øyeblikk som understreket en fornemmelse for rom på en fotballbane, som Nordens beste fotballspiller besitter.
Midtbanespilleren Lasse Schöne vant en ball på den australske banehalvdelen og spilte den opp i 16-meteren. Her spilte Nicolai Jørgensen elegant ballen bakover, slik at den landet foran føttene til Christian Eriksen, som gjorde det, han så ofte har gjort for både Tottenham og det danske landslaget: Med en kombinasjon av kraft og kontroll hamret han ballen i det australske målet. Danmark var foran 1-0. Christian Eriksen hadde scoret sitt livs første mål i et internasjonalt sluttspill og nådd nok en milepæl.
Avslutningen viste en del av Eriksens klasse: Den formidable skyteteknikken, som i de seneste fem år har gjort ham til en av de mestscorende midtbanespillere i Premier League og med klar margin den mest målfarlige på Åge Hareides danske landslag. Men når man kikker flere ganger på de langsomme reprisene, forteller scoringen også noe annet: Eriksens enestående forståelse av rommene som oppstår på en fotballbane. Der de australske spillerne venter på hva som skal skje, har Eriksen allerede fornemmet det. Det er ikke tilfeldig at han dukker opp på kanten av feltet før australierne aner faren; det er resultatet av hans spillintelligens som kanskje er hans største styrke og har gjort, at han ifølge Hareide, i dag er blant verdens ti beste fotballspillere.
«Jeg vil til enhver tid velge Eriksen over Neymar», tvitret Peter Schmeichel kort etter scoringen i Samara.
I mange år har Christian Eriksen vært en kilde til en blanding av beundring og frustrasjon. Danskene og Tottenham-fansen har respektert hans kvaliteter, men samtidig følt at det lå ennå mer gjemt inne i den stillferdige og ukompliserte Eriksen. Hans vei mot verdenstoppen har på den ene side vært eksemplarisk, logisk og fornuftig med en utviklingskurve som har gått jevnt oppover uten hverken omveier eller dype fall. På den andre siden har nettopp den lineære utviklingen vært irriterende. For kunne han ikke ha tatt skrittene litt hurtigere når potensialet var så stort? Men svaret på det spørsmålet er nei, og i det ligger beskrivelsen og definisjonen av personen og fotballspilleren Christian Eriksen og hans styrker og svakheter.