Josimar

Mennene bak Manchester City: De usynlige rytterne

Manchester City knuste alle Premier League-rekorder i fjor. Bak suksessen står eierne i Abu Dhabi som har barneslaveri og dødsfall på samvittigheten.

Tekst Nicholas McGeehan Oversatt av Runar Skrøvset

Traileren til den kommende Amazon Prime-dokumentaren «All or nothing: Manchester City» er ute, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at de var skummelt nære å kalle den «Death or glory: Manchester City’s band of brothers». Til tonene av trommetung filmmusikk tegner general Pep Guardiola slagplanen og oppildner sine slitne og skadde styrker i garderoben – «vi er nære, vi er så nære» – før han stolt bevitner troppens triumferende seier borte mot Stoke City.

Dessverre har Netflix ennå til gode å tilby seg å finansiere mitt eget kontraprosjekt, «Mennene bak Manchester City». Dermed blir jeg nødt til å røpe innholdet fra andre episode, som bærer arbeidstittelen «The kids are not alright». Mens Amazons dokumentar følger den moderne krigsfilmens sjangerkonvensjoner, kan seerne av filmen min forvente å se paralleller til amerikanske såpeoperaer fra 1980-tallet selv om det paradoksalt nok er min dokumentar som er full av død og bestialsk vold. Første episode tok utgangspunkt i sjokkavsløringen om at Manchester City ikke drives av sjeik Mansour Al-Nahyan, men av hans mektigere og farligere storebror, sjeik Mohammed bin Zayed Al-Nahyan, kjent som MBZ. Den viste at klubbens vei til toppsjiktet i europeisk fotball har skjedd takket være en gjeng pengegriske, blodtørstige statsmenns ønske om å utvide sitt nettverk av makt og innflytelse, godt hjulpet av fenomenale PR-rådgivere. Al-Nahyan-familien er det regjerende dynastiet i Abu Dhabi, det rikeste og mektigste av de sju emiratene som utgjør De forente arabiske emirater. Siden frigjøringen fra Storbritannia i 1971 har Abu Dhabis overhode styrt Emiratene. Mannen som nå innehar denne posisjonen er MBZ, en hensynsløs, nasjonalistisk hauk med en hang til ødeleggelse, nulltoleranse for uenighet, et brutalt statssikkerhetsapparat samt det beste og mest invaderende digitale overvåkingssystemet en despot kan få tak i.

I episode 2 entrer også de andre nøkkelkarakterene manesjen: Dubai som Abu Dhabis juniorpartner i Emiratene, Saudi-Arabia som Abu Dhabis regionale allierte, samt deres forhatte Golf-nabo Qatar. Det er en historie om sjalusi, krangel, ondskap og kamelveddeløp med store innsatser. Hvis første episode gjorde deg skeptisk til herrene som prøver å ta styringen over internasjonal fotball, hold deg godt fast nå.

VM-kuppet

Det er nødvendig med litt bakgrunn for å forstå hvorfor Saudi-Arabia og Emiratene hater Qatar så sterkt. Antipatien bunner i stor grad i hvordan de ikke-valgte lederne av disse ufattelig rike oljenasjonene betrakter trusselen fra politisk islam. Qatar er generelt tolerante overfor grupper som Det muslimske brorskap, og deres mediehus Al Jazeera var hovedsakelig positive til disse gruppene under opprørene i forbindelse med den arabiske våren fra 2010 og motreaksjonene som har ført til kaotiske tilstander i Midtøsten. Abu Dhabi anser Det muslimske brorskap som femtekolonnister, og alle som sympatiserer med dem kan regne med å bli arrestert, torturert og fengslet. Dubai danser etter Abu Dhabis fløyte, og i Saudi-Arabia er det hele for komplekst til å greie ut om her. Det som er viktig for fotballfolk å kjenne til er sjalusien, småligheten og hevngjerrigheten som karakteriserer feiden.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent