Huddersfield i sol og skygge
I Huddersfield er det ingen som tar av bare fordi man mot alle odds klarte å beholde plassen i Premier League. For supporterne er klubb og kameratskap viktigere enn kortsiktig sportslig suksess.
Biff i karrisaus koster 55 kroner i kantina på Huddersfield Towns treningsanlegg Canalside. Bak oss i lunsjkøen står klubbens tyske forsvarsspiller og kulthelt Michael Hefele. Utenfor, på tross av at det har regnet hele dagen, spiller pensjonister bowls, en engelsk versjon av boccia.
En gang var Canalside en «social club» – denne klassiske nord-engelske institusjonen som fungerer som møtested for læring og fritidsaktiviteter, festlokale til utleie og pub – for ansatte ved ICI, en fabrikk innen kjemisk industri. Nå er lokalet en modernisert middelklasseversjon av en slik «working men’s club». Medlemmene deler nå lokalet med spillerne til Premier League-laget Huddersfield Town.
– Jeg tror dette gir spillerne bakkekontakt når de mandag morgen, etter et tap, må møte supporterne. Flere av den eldre garde legger heller ingenting i mellom. Samtidig har spillerne blitt kjent med dem som kommer for å spille snooker eller bowls. Spillerne går dem i møte og spør hvordan de har det, sier Dean Hoyle, som en gang var en vanlig Huddersfield-supporter. I dag er han klubbens styreformann.
Men ikke-spillere har ikke helt de samme rettighetene som Premier League-proffene på Canalside. Når jeg bestiller frukt svarer kassadamen «sorry, love, det er bare for spillerne». Likevel: du ser ikke sånn omgangsform i Manchester United. Ordningen på Canalside sier ikke bare noe om Premier Leagues største outsider på mange år, den forteller også noe om byen den representerer.
Friedrich Engels, kameraten til Karl Marx, omtalte en gang Huddersfield som «den peneste, med stor margin, av alle fabrikkbyene i Lancashire og Yorkshire på grunn av byens sjarmerende beliggenhet og moderne arkitektur». Da klubben ble stiftet i 1908 hadde byen en levende tekstilindustri. Fabrikkeiernes gråbrune herregårder av sandstein med Yorkshire-heiene som bakteppe har overlevd som relikvier fra en svunnen tid.