Josimar

Brand it like Beckham

Simon Kuper

David Beckham satt på benken og så Paris Saint Germain mot Marseille da en mikrofon plutselig dukket opp under nesa hans. Han hadde allerede varmet opp, og var fokusert på å gjøre sin debut. Men TV-intervjuer midt under kampene er en særfransk greie. Og Beckham svarte med sin nasale stemme: «Så langt, så vel.»

Dette er mannen som i årene i Manchester United aldri ga intervjuer. Nå gjør han knapt annet enn å snakke og vinke. Og det funker: jeg har bodd i Paris i elleve år og aldri har hørt så mye fotballsnakk på kafeer som etter at Beckham og Zlatan Ibrahimovic kom til byen. Beckham vet utmerket godt hvorfor han landet i akkurat denne byen. For det første er han i ferd med å utføre overgangen fra idrettsstjerne til kjendis – og kjendiser må konstant utvide sitt nedslagsfelt. For det andre knytter han tette bånd til en av fotballens mest innflytelsesrike krefter: Qatar, den lille gulfstaten som eier Paris Saint Germain. Hans fotballkarriere er på vei mot slutten, men hans vennskap med Qatar har akkurat begynt.

Å være idrettsutøver eller kjendis er begge jobber som krever hardt arbeid. Men det er ikke samme type jobb. Lionel Messi er en idrettsutøver. Kim Kardashian er en kjendis. Kjendiser kan tjene penger ved å promotere produkter (noe som er hovedinntektskilden til Beckham), men de må jobbe hardt for å hele tiden være synlig i «nyhetene» (mediene). I Manchester United og Real Madrid var Beckham en idrettsutøver etter Alex Fergusons hjerte: Vinn, hold kjeft, kom deg inn i spillerbussen. Overgangen til den andre yrkesretningen startet i 2007 da han landet i Los Angeles, kjendisenes hovedkvarter, for å spille for LA Galaxy. Fra den dagen var det en gjenganger på amerikansk TV hvordan paparazziene fotfulgte familien Beckham. Bare ett år senere viste en undersøkelse gjort av Tru*Scores at Beckham var den mest populære idrettsutøveren blant amerikanske tenåringsjenter. De brydde seg lite om at LA Galaxy i 2008 var et av de svakeste lagene i Major League Soccer. For dem var Beckham en kjendis, ikke en idrettsutøver: Et maleri av Andy Warhol som pustet. Det er ingen tvil om at han fremdeles var en god fotballspiller. Etter noen ufokuserte sesonger, der han stadig var over i Europa og spilte for AC Milan, hjalp han Galaxy til å bli amerikanske mestere i 2011 og 2012. Han satte ikke fotballen på det amerikanske kartet, fordi den alt var der, men han bidro til at sporten ble større. Da han kom til LA, hadde MLS et publikumsnitt på 15 500. Da han dro hadde snittet økt til nesten 19 000 per kamp. Det er ikke utelukkende Beckhams fortjeneste, men hans opphold i USA skadet ikke hans fine CV.

Paparazzi-prinsen

Denne vinteren måtte han finne ut av neste trekk. Bare små engelske klubber som QPR og West Ham, viste interesse. Å ha rykket ned med QPR i mai, ville ikke vært bra for CV-en hans. For en mann som planlegger spranget til heltidskjendis, var Paris det perfekte valget, og ikke bare fordi byen var bebodd av gamle Milan-venner som sportsdirektør Leonardo, trener Carlo Ancelotti og stjernespillerne Zlatan og Thiago Silva. Det var det rette valget fordi hvert klubbskifte gir nytt liv til merkevaren Beckham. Elizabeth Currid-Halkett, forfatter av Starstruck: The Business of Celebrity som observerte ham på nært hold fra ståstedet som lærer ved Universitet i Sør-California i Los Angeles, forklarer:

«Han blir et fresht tilskudd til byen han flytter til. Det var store forventninger da han flyttet til Los Angeles, store forventninger da han flyttet til Paris. Han fornyer seg selv – og fornyer byen han flytter til», sier hun.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent