Engler & demoner
Fremad Amager har den tvilsomme æren av å være dansk mester i konkurser. Få steder i Skandinavia er den moderne fotballens skifte fra lokal forankring til kommersialisering så tydelig som på Sundby Idrætspark.
Fra Rådhusplassen i hjertet av København er det akkurat 4,6 kilometer til Sundby Idrætspark. Du kjører i sørvestlig retning ut av HC Andersens Boulevard langs hvinende skrik fra Tivoli, fortsetter over Langebro og videre mot Amagerbrogade, angivelig Danmarks lengste handlegate, før du svinger til høyre langs Englandsvej, forbi flere vertshus, og så, rett etter krysset ved Irlandsvej, dukker det gamle friidrettsanlegget opp. Stadion er en institusjon på Amager (uttalt Ama'r), øya som ligger i Øresund, med 200 000 innbyggere, som er en integrert del av den danske hovedstaden.
Sundby Idrætspark ble bygget i 1922 som et kommunalt prosjekt til stor misunnelse for resten av København. I Valby Avis, en lokalavis for distriktet med samme navn, kunne man lese at «oppvisningsbanen» – dagens stadion – samt anleggets tre treningsbaner var «velfrisert uten antydning til en eneste tue». Det ble også bemerket at alle garderobene var utstyrt med dusj og toalett. Hvilken luksus! «Valby er svært misunnelig», het det i omtalen.
Anlegget ble innviet med en kamp mellom Fremad Amager og B1908, som begge tok i bruk anlegget som hjemmebane. B1908, grunnlagt 14 år tidligere, i et gartneri i Frankrigsgaden halvannen kilometer unna, vant kampen 4-1, men i dag er det Fremad Amager, grunnlagt to år etter B1908 av en gruppe unge arbeidere (klubben er oppkalt etter fagforeningen arbeiderne var medlem av), som er Amagers ledende fotballklubb. Faktisk kan de to klubbene ikke sammenlignes.
Mens B1908 spiller i Danmarksserien, landets fjerde høyeste nivå, kan Fremad Amager se frem til en vårsesong som i beste fall kan ende opp med opprykk til Superligaen. I en historisk tett 1. divisjon ligger klubben på 6. plass, bare ett poeng unna playoffplass. B1908 er en amatørklubb som de fleste amatørklubber. Fremad Amager eies av et internasjonalt investorkonsortium basert i London og Monaco. B1908s styreleder er Jens Henrik Jensen, og ifølge klubbens hjemmeside spiller han fotball for klubbens veteranlag. Fremad Amagers styreleder er Jerome Solamito, en 31-åring fra Monaco med bakgrunn fra eiendomsbransjen. Få steder i skandinavisk fotball er den moderne fotballens skifte fra lokal forankring til kommersialisering så tydelig som på Sundby Idrætspark.
Blåhvite engler
Fremad Amager er en del av den danske fotballkanon, en anerkjent og respektert klubb. Det er ikke fordi klubbens merittliste er spesielt lang. I 1953 vant de den nå nedlagte København-cupen etter seier over KB, og i 1972 kom de til finalen i den nasjonale cupturneringen. Vejle, med en ung Allan Simonsen (senere Borussia Mönchengladbach og FC Barcelona) på laget, vant 2-0 i Idrætsparken i København. Ser man forbi resultatene er Fremad Amagers historie likevel svært begivenhetsrik. Klubben har den tvilsomme æren av å være dansk mester i konkurser. Hele tre ganger – 1984, 1990 og 2009 – har de blitt tvunget til å omstrukturere eierskapet på grunn av økonomisk uføre. Mer minneverdig for supporterne på Sundby Idrætspark var 1970-tallet da de senere danske landslagsstjernene Frank Arnesen, Søren Lerby og Ivan Nielsen fikk sine første opptredener i seniorfotballen. Mens Ivan Nielsen spilte fire sesonger i Fremad Amager-forsvaret før han ble solgt til PSV Eindhoven i 1979, fikk Arnesen og Lerby bare noen få førstelagskamper før de ble kjøpt av Ajax. Om den da 17 år gamle Lerby, som tidligere på sesongen hadde blitt ble hentet til Amager fra Taastrup vest for hovedstaden, og den 19 år gamle Arnesen, som vokste opp i Christianshavn på Amager, skrev Holbæk Amtsblads utsendte etter kampen mellom Fremad Amager og Holbæk i oktober 1975: «De hevet prestasjonene til et nivå bare de beste henger med på. Begge ‘tenker’ fotball, og når de, som i denne kampen, lyktes med å kombinere dette med en fremtredende teknikk og ballbehandling, finnes det neppe noen forsvar i 1. divisjon som effektivt kan stoppe angrepene deres. Holbæk greide det i hvert fall ikke.»