Josimar

Stadiondemokrati

De siste 11 årene har Grasshopper Club Zürich, Sveits' mestvinnende klubb, spilt hjemmekampene på en nitrist friidrettsstadion på feil side av byen. Kan en folkeavstemning få ballen til å rulle igjen på grunnen til det som en gang var ærverdige Hardturm Stadion?

Tekst Oscar Rothstein Oversatt av Runar Skrøvset

Halvveis ut i andre omgang bytter FC Zürich-fansen i søndre sving på Stadion Letzigrund ut pyroteknikk med et banner. På langsiden, der jeg sitter, finner folk frem mobilen og tar bilder. I et kort øyeblikk er det ikke kampen mot rivalene Grasshoppers Club Zürich, den 272. utgaven av det såkalte Zürcher Derby, som publikums oppmerksomhet er rettet mot. «MIT DEM JA HÄNDER AU NO DE LETSCHI FLÄCKE GC VERLORE», Med et ja har GC (Grasshoppers) mistet den siste biten av sin historie, står det på det skadefro banneret som man kun kan forstå om man har satt seg inn i den mangesidige debatten som de siste årene har dominert ikke bare fotballen i Zürich, men selve opinionen i Sveits’ største by. Grasshoppers-direktør Manuel Huber kaller debatten «virkelig, virkelig komplisert» når jeg i timene før kampstart møter ham til en mineralvann på Savoy Bar nær Bahnhofstrasse, angivelig verdens dyreste butikkgate: – Det må være vanskelig å forstå hvis man ikke er fra Zürich, sier han nærmest overbærende.

Et par dager tidligere har jeg bare såvidt rukket å ankomme Zürich før jeg får en påminnelse om konteksten som FC Zürich-fansens banner plasserer seg i. På et flagg som henger halvveis ut av et leilighetsvindu står det «Endlich ein Fussballstadion». Under lyder budskapet «Ja am 25. November». Det er fem dager siden kalenderen viste 25. november, men flagget i vinduet er langt fra det eneste som avslører at Zürich forrige helg avholdt en folkeavstemning som mer eller mindre delte byen på midten. Litt lengre ned i samme gate, på en husvegg, henger en plakat som under overskriften «Nein zum abzocker-stadion-projekt», Nei til svindlerstadionprosjektet oppfordrer til «ein NEIN am 25. November.»

Folket får si sitt

Folkeavstemninger er en integrert del av det politiske livet i Sveits. I over 170 år, helt siden landet ble en føderalstat med felles forfatning, har befolkningen blitt hørt i viktige spørsmål. Helt presist har sveitserne blitt kalt til stemmeurnene 308 ganger siden 1848. Senest altså 25. november, hvor 8,4 millioner sveitsere skulle ta stilling til forslag om hornløse kyr, forsikringsselskapers overvåking av svindlere, samt Sveits’ nasjonale selvbestemmelse i internasjonal rett. Eller det vil si, det var det som sto på stemmeseddelen på nasjonalt nivå. Vanligvis stiller Sveits’ 26 kantoner (eller delstater) ytterligere regionsspesifikke forslag til avstemning, og i Kanton Zürich skulle borgerne – utover å mene noe om avkapping av kuhorn – avgjøre byens fotballfremtid. Hverken mer eller mindre.

Konkret sto valget mellom ja og nei til å bygge et felles stadion, Stadion Zürich, til FC Zürich og Grasshoppers. Indirekte, forteller Manuel Hubner, sto valget mellom ja og nei til å bevare sistnevnte, Sveits’ mestvinnende klubb, på toppnivå:

– Det ble veldig jevnt, men med 53 % av stemmene har vi nå fått tillatelse til å bygge nytt stadion. Jeg kan ikke si sikkert hva som ville skjedd hvis forslaget hadde blitt nedstemt, men klubben hadde sannsynligvis ikke kunnet eksistere på dagens nivå, sier den kun 31 år gamle Huber som i 2015 ble ansatt i Grasshoppers’ administrasjon etter en lite suksessrik keeperkarriere i klubben.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent