Josimar

Elegante Elba

Elba Rashani har internasjonale kvaliteter og som 25-åring nærmer han seg den statistiske peaken for når han skal være på sitt beste. Slår Odd og Elba tilbake denne sesongen etter det frustrerende fjoråret?

Tekst Frode Telseth

En junidag i 2005 var jeg invitert til en fotballtrening på Sandvoll i Bø for å se en gruppe trettenåringer i aksjon. Årsaken var at en bekjent av meg, og senere kollega, var lagleder og pappatrener for denne gjengen, som var født i 1992. Skarphedin G13. Guttene hadde hatt en dedikert og dyktig studenttrener, som nå dessverre skulle flytte fra Bø-bygda for å fortsette sine studier i Oslo. Dermed fikk jeg forespørsel om å ta over trenings- og kampansvar for denne gjengen. På det som i dag er en flunkende flott (så flott som kunstgress kan være) fotballbane, type nier (et ledd i NFFs tilpasningsideologi), spilte denne junidagen, for snart fjorten korte år siden, et dusin gutter i to lag på treningsbanen (som da var en passe humpete gressbane) et forholdsvis rotete fotballspill, hvor ballen skiftet eier langt oftere enn det som ønskelig var, for en som er litt ekstra glad i pasningsspill og pasningsferdigheter.

Den potensielt nye treneren, som verken hadde spilt aktiv fotball eller trent lag de siste åtte årene, var litt usikker på om han skulle tilbake til dette potensielt altoppslukende livet. Spesielt med tanke på at det var en liten frøken i hjemmet på ni måneder, som allerede var altoppslukende. En gutt utpå der, mindre enn de andre, men langt mer ballsikker og leken, forandret usikkerheten til å bli litt sikrere, i retning av at det ikke var så usikkert, lenger. Det viste seg at gutten var ett år yngre enn de andre. Elbasan var hans navn. De kalte han bare Elba, og de ropte navnet hans veldig ofte, uten at det hjalp. Han hadde ballen mer enn de andre, spilte den langt sjeldnere fra seg, samtidig som han heller ikke mistet den så ofte, som det de andre gjorde.

Ball i Bø

Elba Rashani kom til Bø som niåring, fra Kragerø. Til Kragerø fra Brønnøysund. Til Brønnøysund fra Sverige, der han ble født 9. mai 1993. Foreldrene kom sammen med den eldre søsteren til Sverige året før, fra en kaotisk livssituasjon i Kosovo. Hans første fotballtrening var i Kragerø, som seksåring, og fotballen skapte vennskap og sosialt fellesskap.

– Det var ikke noe gøy å flytte til Bø. Husker at det var kjipt, sier Elba. Men fotballen skapte nye fellesskap, på barneskolen, på Sandvoll, i Telemarkshallen. Bø er et lite sted, men det har alt du trenger, og det er et trygt miljø å vokse opp i, minnes han.

– Det var en god oppvekst, og jeg var heldig som bodde der akkurat da. Det var så mange som var interessert i å spille fotball og, ikke minst, bli gode til å spille fotball. Jeg har av og til vært inne i hallen og hatt treninger med noen spillere og lag når jeg har hatt ferie, og det virker ikke som den samme interessen er der blant guttene i Bø nå. På en måte skjønner jeg det også. De har enda flere muligheter i dag. De har smarttelefoner og andre digitale enheter. Det er nok en litt annerledes kultur i Bø i dag, sier Elba.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent