Josimar

Blant folk og røvere i Buenos Aires

Vold, rus, kriminalitet – og fotball. Bli med innsiden av argentinske barras bravas.

Tekst og foto: Sverre Bjerkeset

I slutten av november i fjor befant jeg meg på nytt i Buenos Aires. Verdens søkelys var da på den argentinske hovedstaden mer enn hva vanlig er. Dels skyldtes det G20-møte og tilstedeværelsen til klodens mektigste statsledere. Og dels skandaleoppgjøret mellom byens og landets to store fotballklubber, erkerivalene Boca Juniors og River Plate. Jeg antar det var sammenfallet av eget besøk og rabalderet rundt dette oppgjøret som hensatte meg et par tiår tilbake, til den gang jeg selv opplevde et oppgjør mellom de to klubbene på kroppen. Og som aktiverte minnet om min avdøde hooligan-venn Juanjo, som jeg delte opplevelsen med og som under året jeg bodde i Argentina innviet meg i et forrykt univers.

Overalt i fotballverdenen finnes det erkerivaler. I Sør-Amerika og Argentina er fotballen gjennomsyret av slike rivaliseringer, av hatoppgjør. En ledende argentinsk sosiolog sa en gang at landets byer mer enn i bydeler og sosiale klasser er splittet opp i klaner basert på klubbtilhørighet. Én slik klanrivalisering er den mellom Rosario Central – Newells Old Boys (ja, argentinsk fotball har britisk opphav), hjemmehørende i landets nest største by, Rosario, byen jeg bodde i under de antropologiske feltstudiene mine blant argentinske fotballfans. Men den mest omfattende rivaliseringen av alle er utvilsomt Boca Juniors – River Plate, el súperclasico. Boca holder hus sør i Buenos Aires, i den fattigere delen av byen; River i en av de mondene nordlige bydelene. Begge er klubber med tilhengere over hele landet, og en rekke utenomsportslige ting inngår i rivaliseringen mellom dem. Der River identifiseres med hvit middelklasse, er Boca forbundet med en mer mørkhudet arbeider- og underklasse. For eksempel slutter mange fattige arbeidsimmigranter fra nabolandene Peru, Bolivia og Paraguay seg til Boca når de søker lykken i det bedre stilte, hovedsakelig hvite Argentina. De to klubbene identifiseres også med ulike politiske bevegelser: Boca med peronismen, og River med radikalismen, den andre hovedretningen i argentinsk politikk. Legger man til noen mer generelle forhold som betydelige sosiale utfordringer, et polarisert samfunnsklima og en viss temperamentsfullhet, ender man opp med en ramme for rivaliseringen som er ganske potent. Ordinære fans av de to klubbene og av andre erkerivaler har riktignok få problemer med å omgås hverandre. For en hardbarket minoritet er det annerledes.

Juanjo

Jeg har jevnlig vært tilbake i Argentina etter året mitt der. Ved ett av disse tilfellene hadde jeg avtalt å treffe Juanjo i pittoreske, slitne La Boca noen timer før sesongens første møte mellom de to erkerivalene. Juanjo, som egentlig het Juan José, men som på grunn av sin høyreiste og spedlemmede fremtoning gjerne også gikk under kallenavnet el Flaco, «Flaket», var en av naboene mine på hybelhuset jeg bodde på i Rosario. Han kom fra en forsoffen og kriminelt belastet drabantby til Buenos Aires, var 22 år – og River-hooligan. Han hadde rømt fra en fengselsstraff på ett år for innbrudd og ran, en rømning som var planlagt sammen med den oppofrende moren. Hun var redd et lengre opphold i et av byens beryktede fengsler ville gjøre ham til forbryter en gang for alle. Det var også hun som gjennom lange arbeidsdager på en plastfabrikk stod for kost og losji for ham. Selv gjorde han lite for å skaffe seg et utkomme, mye av tiden gikk med til dagdriveri og festing.

Juanjos gjøren kvalifiserte ham utvilsomt som en hijo de puta. Men blant de som kjente ham ble han regnet som en godartet sådan, en buen hijo de puta, en drittsekk som også hadde mange gode sider. Han var en fyr det var lett å like og bli glad i, en skadeskutt, åpenhjertig sjel med et blidt oppsyn og et vinnende vesen. Jeg tilbrakte mye tid i hans selskap, han ble en viktig informant og etter hvert en god venn hvis familie jeg også ble godt kjent med. I mange år etter at jeg returnerte til Norge fortsatte vi å ha kontakt og møttes når jeg var tilbake på besøk. Nå begrenser kontakten med familien hans seg til sosiale medier.

Prøv gratis i 14 dager!

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Ikke vent – bli abonnent!