Josimar

Verdens beste 2019

Det ble en batalje av de helt sjeldne da juryen skulle kåre de 50 beste spillerne i 2019. Ingen fikk det som de ville, men alle var enige om at de selv satt på fasiten.

Tekst Nick Hornby og Håvard Melnæs

Først av alt, maten: Østers og hjerne. ØSTERS OG HJERNE! VALGT FRA EN MENY! DET VAR ANDRE RETTER DE KUNNE HA SPIST!

Som en observatør mer enn en deltaker, var det ikke påkrevd av meg å spise dette, og siden verken bløtdyr eller organet er spiselig (jeg tror ikke det var menneskehjerne, men noe sier meg at de ikke kunne brydd seg mindre om det hadde vært det), kjente jeg på en utrolig lettelse å ikke være en del av juryen.

Roy Keane klagde en gang sin nød om «rekesandwich»-brigaden som sitter i VIP-boksene på Old Trafford, snakker med dempet stemme og finner sine eksklusive plasser et godt stykke ut i andre omgang. Hadde Keane visst at fotballskribenter spiste østers og hjerne mens de vurderte merittene og nedturene til de beste spillerne i verden, ville han helt sikkert ha tofotstaklet middagsgjestene og stått over dem frådende av raseri. Jeg spurte ikke om de spiser østers og hjerne til lunsj hver eneste dag, men høyst sannsynlig gjør de det. Store mengder vin ble konsumert, og selv om inntaket påvirket lydnivået i konversasjonen, hadde det, utrolig nok, lite å si for innholdet. Jeg klarer ikke å drikke alkohol til lunsj, men hvis jeg hadde drukket bare halvparten av mengden de maktet å få i seg, ville jeg holdt tåredryppende og følelsesladede argumenter for å få med både Calum Chambers fra Arsenal og Reese Witherspoon fra Hollywood på lista.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent