Josimar

De syv døde kattene

Racing vant «klubb-VM» i 1967 etter tre voldelige kamper mot Celtic og gjenvant «Argentinas ære». Så inntraff en trofétørke som skulle vare i 34 år.

Tekst Jonathan Wilson Oversatt av Lars Johnsen

I bydelen Floresta, omtrent fem minutter unna hjemmebanen til All Boys, ligger et eiendomsmeglerkontor av det helt ordinære slaget. Grå teppefliser, en plante av gummi, funksjonelle stoler i svart, imitert skinn og en dør som er så skjør at du er redd den skal falle av hengslene om du lukker den for hardt. Bak resepsjonen, ligger kontoret til Juan Carlos Cárdenas. På veggen foran ham, plassert slik at han kan se det hver gang han løfter blikket, henger tre rammer. Et maleri av Cárdenas som scorer seiersmålet for Racing mot Celtic i Intercontinental-cupen i 1967. En artikkel fra El Gráfico som omtaler målet, med en illustrasjon over bevegelsesmønsteret i forkant av scoringen er også rammet inn. Det samme er et fotografi fra magasinet El Tiempos kåring av «årets argentinere 1967». På bildet sitter Cárdenas utilpass på en stol i Racing-drakt. Til høyre for ham, i lyseblå badedrakt, med tiara på hodet, står Mirta Massa, 22-åringen som ble den første argentineren som vant en av de fire store globale skjønnhetskonkurransene. Bak henne står komikeren Alberto Olmedo, og til venstre, i englekostyme, står den korpulente skuespilleren Eduardo Bergara Leumann.


Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent