Josimar

Dag – og tid for talenter

Dag-Eilev Fagermo har kommet til hovedstaden for å gjøre Vålerenga fryktet igjen. For å få til det skal han høste i landets største talentåker.

Tekst: Frode Lia Foto: Annika Byrde

«Jeg tenkte 'skal jeg hoppe etter Wirkola?'. Det er en stund siden det har vært en Wirkola i Vålerenga», fortalte Dag-Eilev Fagermo på pressekonferansen hvor han ble presentert som ny Vålerenga-trener 31. januar. Få klubber har underprestert mer enn Vålerenga de siste årene. Så hvordan skal Fagermo føre Vålerenga til toppen av norsk fotball?

– På pressekonferansen da du ble presentert som ny Vålerenga-trener spøkte du om at du var klubbens fjerdevalg. Hvor mye sannhet lå det i det?

– Av det jeg har hørt etterpå lå det ikke noe sannhet i det. Det var en prosess der de hadde tre eller fire mann inne på intervju, men det ble klart veldig tidlig at jeg var nummer én. Eieren var veldig opptatt av unge spillere, og der er det ingen som slår meg. Samtidig hadde jeg en Filip Delaveris-sak som ikke var så gunstig. Men de gjorde en sjekk på flere unge spillere jeg hadde trent, og der kom jeg veldig bra ut. Det tror jeg var med på å styrke kandidaturet.

– Så du følte prosessen var ryddig?

– Ja, fra de kom på banen til jeg var ansatt gikk det ikke veldig lang tid.

– Du har tidligere sagt at du merker at Vålerenga er en større klubb enn Odd. På hvilken måte merker du det?

– Jeg kom til Vålerenga fordi potensialet er veldig stort. Det er en klubb i hovedstaden, Intility stadion, Klanen og alle de tingene. I tillegg har vi et veldig godt akademi. Men samtidig er det en liten klubb i en stor by. Jeg besøkte Ståle Solbakken i FC København før jul og de har et lønnsbudsjett på 150 millioner danske kroner, her er det ikke en sjettepart en gang. Så ser du på den måten er det ikke en større klubb enn Odd, Sarpsborg 08 eller Lillestrøm. Det er ikke godt nok. Jeg er vant med å få ut mye ut av lite, og potensiale er større fordi det er flere og råere talenter her fordi det er Oslo. Men det vi risikerer hvis vi ikke klarer å øke inntektene er at andre norske klubber kan ta våre talenter fordi de kan tilby høyere lønninger enn det Vålerenga klarer. Det opplevde vi mye i Odd. Det er en utfordring, og det må vi gjøre noe med.

– Vålerenga er derimot mye større enn Odd når det kommer til media og interesse. Men som jeg sa på et styremøte, så liker man å si at det er så tøft å trene Vålerenga. Mange har prøvd og ingen får det til, presset er så stort, som de sier. De første årene jeg var trener var det litt gjevt og tøft å komme til Ullevål. Men jeg tenkte ikke sånn de siste fem eller seks årene. Man var ikke redd for å møte Vålerenga lenger. Nå må vi innse at klubben er som den er, og jobbe ut ifra det.

– Frykten for å møte Vålerenga må skapes igjen. I fjor hadde Odd fjorten seire og en uavgjort på hjemmebane. Da visste du at lagene som kom på besøk var redde. Du får gratispoeng av det. Vi får ikke gratispoeng her før vi har skapt den samme frykten. Hvis vi taper noen kamper, kommer de sikkert og tar meg på at nå kommer presset, men det er da press i andre klubber også. Jeg føler ikke noe spesielt press her. Det presset som kommer skaper jeg selv, ved at jeg vil få Vålerenga opp i toppen.


– Du har nå byttet ut begge dine assistenttrenere. Hva er det du ser etter i en god assistent?

– Jeg ser først etter et team som skal bestå av to assistenter, en fysisk trener, en fysioterapaut og en keepertrener. Jeg vil ikke ha et for stort team. Jeg vil ikke ha for mange som graver i hodet på spillerne, der er jeg kanskje litt gammeldags. De som er i teamet skal selvsagt være tett på spillerne, men jeg vil at vi snakker med en stemme. Det er enklere med et mindre team.

– Jeg vil ha en assistent som er en helhetstrener sånn som meg, men også med mer spesifikt ansvar for dødballer. Den jobben har Kenneth Dokken. Han gjorde det veldig bra under PRO lisens-kurset og har fått erfaringen som er nødvendig. I tillegg har han det gode humøret som trengs slik at jeg kan være litt tøff. Jeg må ha en balanse i væremåte, for humør og smil er viktig.

… er det litt sånn bad cop, good cop?

– Jeg er ikke så opptatt av å være bad cop. Men det nytter ikke med to pappaer. I den andre assistenten trenger jeg en som er god på analyse, selv om dette er noe begge assistentene trenger å være gode på. Men også en med mer ansvar rettet mot de yngre spillerne på andrelaget og i akademiet. Jeg er veldig opptatt av det for å få frem talenter.

– Er det slik at du ikke liker å gjøre analyse selv?

– Jeg har ikke mulighet å gjøre kamp- eller treningsanalyser selv. Der trenger jeg spisskompetanse som jeg ikke har selv. Men jeg er opptatt av å kunne bruke systemene. Som tidligere i dag var jeg veldig tøff med noen av spillerne. Da satt min assistent og viste frem bilder av situasjonene vi snakket om. Men det holder ikke å bare være sterk og tydelig verbalt. For at spillerne skal kunne se tydelig hvordan jeg vil ha det, og gå hjem med en smil rundt munnen, så hjelper det at de kan se situasjonene. Da trenger jeg en assistent som klarer å levere disse bildene raskt. Jeg hadde brukt alt for lang tid.

– Er du opptatt av at spillerne skal gå hjem med et smil rundt munnen?

– Jeg har stilt krav til enkelte spillere som handler om for eksempel profesjonalitet, da er jeg ikke så opptatt av at de går hjem med et smil rundt munnen. Da er jeg opptatt av at de skjerper seg.

– At det ikke blir kebab på vei hjem?

– Helt riktig. Men når det kommer til fotballfaglige ting hvor jeg kan være litt direkte og tøff, er det viktig at de forstår og ikke går hjem utrygge. Jeg har ingen tro på at man kan skremme folk til å bli bedre. Det er en dårlig lederegenskap. Men for meg som er så direkte er det ekstra viktig å følge opp i etterkant så det ikke skaper usikkerhet. Hva slags energi og resultater skaper man med usikkerhet?

– Klarer du å oppsummere godt lederskap for deg i en kort setning?

– Å stille krav til meg selv på en positiv måte. For positiv energi er noe man vil være en del av. Hvis du kommer på jobb med et grinetryne er det ingen som vil synes det er noe moro å jobbe med deg. Men hvis du er blid og hyggelig er du allerede på tærne. Så det er en balanse. Du må ville noe, og du må være blid og glad. Da har du et godt utgangspunkt.

– Du har sagt at du har vært opptatt av å slanke Vålerenga-troppen. Hvordan vil du at en tropp skal se ut?

– Nå som Vålerenga ikke er i europacup, holder det med to og tyve mann. Problemet med åtte og tyve mann, som det var da jeg kom, er at jeg vil ha frem unge spillere. Det vil Vålerenga også. Det er derfor jeg fikk jobben. En ting er at så mange spillere koster penger, og at det er vanskelig med tanke på treninger og tilbakemeldinger. Men det er først og fremst vanskelig for våre yngre gutter å få vært med og trene. Nå sitter det for eksempel tre veldig talentfulle spillere i akademiet, som jeg enda ikke har fått sett på trening her i Vålerenga, fordi vi er for mange. Ellers vil jeg ha to keepere, åtte forsvarsspillere, seks midtbanespillere og seks angrepsspillere.

– Hvilke egenskaper ser du i spillere du vil ha?

– Jeg deler det opp i fire deler. Mentale, fysiske, individuelle og relasjonelle ferdigheter. Det er de fire tingene jeg ser etter. Med det mentale ser jeg etter evnen til å lære. Sånn som i dag snakket jeg til Kjetil Haug, fordi keepere bare ser etter forsvarsspillere når de skal sette i gang spillet, istedenfor å variere. Litt senere slår han en perfekt pasning rett opp til indreløperen, da viser han læring. Alle gjør feil, men hvis man fortsetter å gjøre den samme feilen gang på gang, og ikke kommer ut av det, blir det vanskelig for meg å gi en ung gutt proffkontrakt. Da tror jeg det rett og slett blir vanskelig for trenerteamet å påvirke spilleren til å bli bedre.

– En feil er bare en feil hvis man gjør den to ganger?

– Det viktigste for meg er at spilleren forstår hva han gjør feil. Hvis du forstår feilen vil du på sikt kunne korrigere den. Så det er ikke slik at det er to feil, og så er du ut. Men jeg har ofte hatt spillere inne på trening i nesten ett år før de har fått proffkontrakt. Da får man gjennomskuet slike ting. Så er jeg opptatt av hvor tøff du er. Har du lyst til å ta straffe foran Klanen i det nittiende minutt på stillingen 0-0? De spillerne som sier til meg at de skal spille i Barcelona, det er typer jeg liker. Så er de sikkert ikke helt klare på hvordan de skal klare det, hehe.

– Det gjør ikke meg noe at man er litt tøff i trynet så lenge man jobber hardt. Hvis man ikke jobber og kommer på trening med dyre vesker, så er det noe helt annet. Jeg har reist mye rundt på studietur og vært veldig opptatt av mental trening de siste 12 årene, likevel er det fortsatt den typen trening jeg synes er vanskeligst.

– Med fysiske og individuelle ferdigheter er det spilleren jeg tenker på. Dette er det du kan. Hvor raskt kan du løpe? Hvordan er du som førsteforsvarer? Og så videre. Med relasjonelle ferdigheter mener jeg hvordan du oppfører deg i forhold til andre mennesker. Det å være sosialt intelligent, på en måte, i tillegg til å se det relasjonelle mellom med- og motspillere i angrep og i forsvar. At du klarer å se deg selv i en helhet.

– Hvilke spillere har imponert deg mest etter du kom til Vålerenga?

– Magnus Lekven. Han hadde jeg i Odd også, men han gikk til Esbjerg. Magnus var alltid et stort talent, men jeg følte han ikke tok det helt ut. Selv om jeg var knallhard med ham, fikk jeg ham ikke med på en ordentlig treningskultur. Jeg trodde han var litt «over the hill», men det er han ikke. Han har blitt mye tøffere, er bedre trent og mer profesjonell. Han er her alltid en time før trening og «prepper». Magnus har imponert meg veldig, må jeg si. Ellers er det mange spillere her som er gode og som har et veldig stort potensiale, men de er veldig unge. Keeperen Kristoffer Klaesson har imponert meg, det samme har den andre keeperen vår, Kjetil Haug, som har tatt mange steg siden jeg hadde ham på prøvespill i Odd. Odin Thiago Holm og Osame Sahraoui er begge kjempespennende. Så jeg forventer av meg selv at jeg kommer til å bruke dem i år. Felix Horn Myhre har også imponert meg.

– I tillegg har dere spennende spillere i akademiet som Bech Riisnæs, Shreeraam Sritharan og Storm Strand-Kolbjørnsen …

– Disse har ikke jeg fått sett enda. Rom ble ikke bygget på en dag, som det heter, og det er en av grunnene til at jeg ville kjøpe leilighet her; jeg vil se junior- og guttekamper slik at jeg kan se talentene selv. For det å se hvem som virkelig kan bli gode, det er en av mine styrker.

– I Odd var vi gode på talentutvikling og det kom av to suksessfaktorer: Én, vi tok dem tidlig inn i a-stallen. Kommer du inn som sekstenåring har du tre år på å utvikle deg med de beste spillerne og den beste ekspertisen rundt deg. Det har mye å si. To, man må tørre å bruke dem. Gjør man de to tingene der, og spilleren har potensiale, da har du stor sjanse for å lykkes.

– Er det noen karakterforskjell på talentene i Odd og dem i Vålerenga?

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent