Josimar

Dag – og tid for talenter

Dag-Eilev Fagermo har kommet til hovedstaden for å gjøre Vålerenga fryktet igjen. For å få til det skal han høste i landets største talentåker.

Tekst: Frode Lia Foto: Annika Byrde

«Jeg tenkte 'skal jeg hoppe etter Wirkola?'. Det er en stund siden det har vært en Wirkola i Vålerenga», fortalte Dag-Eilev Fagermo på pressekonferansen hvor han ble presentert som ny Vålerenga-trener 31. januar. Få klubber har underprestert mer enn Vålerenga de siste årene. Så hvordan skal Fagermo føre Vålerenga til toppen av norsk fotball?

– På pressekonferansen da du ble presentert som ny Vålerenga-trener spøkte du om at du var klubbens fjerdevalg. Hvor mye sannhet lå det i det?

– Av det jeg har hørt etterpå lå det ikke noe sannhet i det. Det var en prosess der de hadde tre eller fire mann inne på intervju, men det ble klart veldig tidlig at jeg var nummer én. Eieren var veldig opptatt av unge spillere, og der er det ingen som slår meg. Samtidig hadde jeg en Filip Delaveris-sak som ikke var så gunstig. Men de gjorde en sjekk på flere unge spillere jeg hadde trent, og der kom jeg veldig bra ut. Det tror jeg var med på å styrke kandidaturet.

– Så du følte prosessen var ryddig?

– Ja, fra de kom på banen til jeg var ansatt gikk det ikke veldig lang tid.

– Du har tidligere sagt at du merker at Vålerenga er en større klubb enn Odd. På hvilken måte merker du det?

– Jeg kom til Vålerenga fordi potensialet er veldig stort. Det er en klubb i hovedstaden, Intility stadion, Klanen og alle de tingene. I tillegg har vi et veldig godt akademi. Men samtidig er det en liten klubb i en stor by. Jeg besøkte Ståle Solbakken i FC København før jul og de har et lønnsbudsjett på 150 millioner danske kroner, her er det ikke en sjettepart en gang. Så ser du på den måten er det ikke en større klubb enn Odd, Sarpsborg 08 eller Lillestrøm. Det er ikke godt nok. Jeg er vant med å få ut mye ut av lite, og potensiale er større fordi det er flere og råere talenter her fordi det er Oslo. Men det vi risikerer hvis vi ikke klarer å øke inntektene er at andre norske klubber kan ta våre talenter fordi de kan tilby høyere lønninger enn det Vålerenga klarer. Det opplevde vi mye i Odd. Det er en utfordring, og det må vi gjøre noe med.

– Vålerenga er derimot mye større enn Odd når det kommer til media og interesse. Men som jeg sa på et styremøte, så liker man å si at det er så tøft å trene Vålerenga. Mange har prøvd og ingen får det til, presset er så stort, som de sier. De første årene jeg var trener var det litt gjevt og tøft å komme til Ullevål. Men jeg tenkte ikke sånn de siste fem eller seks årene. Man var ikke redd for å møte Vålerenga lenger. Nå må vi innse at klubben er som den er, og jobbe ut ifra det.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent