Josimar

90+5: Jack Kramer

17.12.1939-11.02.2020

Tekst: Marius Lien

I november 1964 spilte Norge mot Frankrike i Paris. Det ble en tøff kamp, særlig for backene, som hadde vansker med å holde følge med de kjappe franskmennene. Da VG skulle rapportere fra kampen, skrev journalisten at venstreback Jack Kramer rett og slett så ut til å ha hold – «men han ga ikke opp for det». Kramers spesialitet var sklitaklingen. Og i oppkjøringen før Frankrike-matchen, en treningskamp mot ikke fullt så raske Rogaland, var Kramer en av de beste.

Det ble med sju a-landskamper for Kramer, men i klubbfotballen satte han dypere spor. Kramer gikk på Vålerenga skole, og sammen med skolekamerater som Terje «Henger’n» Hellerud og Leif Eriksen spilte han ball på Jordal så snart klokka hadde ringt, gjennom hele oppveksten. Denne gjengen – en gruppe spillere som hadde vokst opp like i nærheten av hverandre i Oslo Øst – var en del av det som ble kalt Vålerengas «bohemlag» på 1950- og 1960-tallet. Spillerne brøt med datidens normer og forventninger til hvordan fotballspillere skulle te seg, både på og utenfor banen. 

De trakk tilskuere til stadion, og folk gikk dit like mye for å oppleve spillernes personligheter, som for å spesifikt se på fotballferdighetene. Flere av dem, inkludert Jack Kramer, spilte dessuten ishockey på toppnivå om vinteren.

Kramer debuterte i Hovedserien i 1957, bare 18 år gammel. Samtidig ble han en del av det norske u-landslaget, der han kjapt etablerte seg som en av de stabilt beste spillerne. Tre år senere fikk han debuten på seniorlandslaget, borte mot Irland. 

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent