Josimar

Østfolding på tokt i Afrika

I Ghana ble han kalt kriminell, men selv blånekter østfoldingen Kjetil Zachariassen for at han er korrupt. I ti år har han hatt som jobb å sende afrikanske talenter til Europa.

Tekst: Thomas Aune Foto: Privat

I 2010 befant Kjetil Zachariassen seg midt i en borgerkrig, uten at han hadde noen sjanse å komme seg ut av landet. Han var i Abidjan i Elfenbenskysten, da det plutselig var skuddvekslinger rett ved han.

– Jeg fikk telefon fra den norske ambassaden om at jeg måtte komme meg vekk fra der jeg var, for nå var dem rett rundt hushjørnet. Så jeg måtte bare finne meg en bil, lukke øya og kjøre.

Han prøvde å spørre om det var mulig å bli hentet ut i helikopter i stedet, men fikk beskjed om at helikopteret bare ville bli skutt ned, om de prøvde det. Uten at det gjorde at han følte seg mye tryggere.

I Elfenbenskysten hadde det nettopp vært et valg. President Gbagbo fikk færre stemmer enn utfordrer Ouattara, men skyldte på valgfusk og ville ikke gi fra seg makta. Konflikten ble etterhvert voldelig. Med væpnede kamper rett rundt hjørnet hadde nordmannen to valg: Han kunne prøve å kjøre gjennom byen med seks millioner mennesker for å nå den eneste frisonen som var på flyplassen. Eller han kunne kjøre en helt annen vei, og håpe at han til slutt endte opp et sted uten kamper. Han valgte det siste alternativet.

– Vi måtte bare finne en bil og kjøre bånn gass. Da jeg kjørte mellom likene, og så at helikoptere hadde skutt på biler, og jeg så armer og, ja. Det var spesielt. Da tenkte jeg: Nå tror jeg at jeg har opplevd det meste.

Den afrikanske drømmen

Til slutt kom han seg vekk fra hovedstaden, og fikk gjemt seg hos en klubbpresident i en kystby som het Jacqueville. Det var neppe det han hadde sett for seg da han dro ned til Elfenbenskysten for 13 år siden. Egentlig skulle han ikke til lenger ut av landet enn Sverige. Sammen med engelskmannen Neil Masters skulle han skaffe unge norske og svenske talenter til Harry Redknapps Portsmouth. Det gikk sånn passe.

– Vi fant vel ikke så veldig mange som kunne gå rett inn i Premier League. Vi hadde en keeper fra Moss, Andreas Eikum, som de ønsket å signere. Men han røyk korsbåndet tvert av, og kom aldri tilbake igjen. Han skulle egentlig sittet på benken i Premier League i 2006 sammen med David James.

Siden det gikk litt trått i Skandinavia fikk de i stedet ideen om å dra til Elfenbenskysten og lete etter talenter der. I 2007 dro de ned for første gang.

– Så da så vi jo at, kjære min, det er jo talenter her. De trengte vår type trening, det så vi tidlig.

Året etter startet de et akademi i Abidjan. Zachariassen pendlet fram og tilbake mellom Elfenbenskysten og Norge. Tre uker der, to uker her. Men snart skjønte han at det ikke var nok.

– Det er typisk oss hvite, når vi kommer til Afrika. Vi blir sittende på et hotellrom og ser ut et vindu, og lager vår analyse av situasjonen i landet. Jeg skjønte jo med en gang at her er jeg skikkelig på bærtur. Så jeg måtte inn og leve med dem for å forstå dem og utvikle dem ordentlig. For at de i det hele tatt skulle nå potensialet sitt. Men det er en enorm respons her når man virkelig tar seg av personen her, og skjønner sjargongen. Og hvis man samtidig kommer med kvalitetstrening, da er det enorme resultater.

Snart hadde han spillere som var gode nok til å komme til Norge og Eliteserien. Men han hadde merket selv at det var stor forskjell på Norge og Elfenbenskysten. Mange unggutter med stort talent har møtt veggen i en helt annen kultur. For å hjelpe tilpasningen til en norsk hverdag, tok Kjetil Zachariassen med seg unge spillere til sitt gamle hus i Råde i Østfold.

Læring i Råde

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent