Josimar

En ny sol står opp

Diego Maradonas store gjennombrudd på den internasjonale scenen var i U20-VM i Japan i 1979.

Tekst: Guillermo Blanco Oversatt av Pål Ødegaard

Argentina ledet 4-0, og avansementet til semifinalen i U20-VM i Japan i 1979 var allerede sikret. Så valgte trener César Luis Menotti å ta Diego Maradona av banen for å spare ham til de tøffere kampene i vente. Diego gikk mutt og satte seg på benken. Der satt han i to minutter før han uten et ord gikk inn i garderoben. Da lagkameratene hans senere fulgte etter, og Algerie var behørig slått 5-0, sto han fortsatt i dusjen og stirret tomt ut i lufta. «Hva er det med deg, ‘a?», spurte lagkamerat Juan Simón. Diego svarte med et skuldertrekk, men det var lett å se noe plaget ham. «Hvorfor tok han meg av? Om du blir tatt av banen er det jo fordi du ikke har gjort det bra nok?», klaget han samme kveld til romkameraten sin. Til slutt måtte Menotti selv inn for å berolige ham. «Jeg vet du vil spille hvert eneste minutt. Men turneringen er lang. Det er nå du skal begynne å skinne, til nå har det bare vært en oppvarming. Og jeg trenger deg på ditt beste skal vi vinne dette.» Maradona spilte alle de resterende minuttene av mesterskapet.

Få år tidligere

Første gang undertegnede så Diego var under Torneo Evita, da Maradona spilte på Argentinos Juniors guttelag «Cebollitas», et vidunderlig lag. De tapte finalen på straffespark. En av Diegos beste venner fra slummen i Villa Fiorito, Goyo Carrizo, var utrøstelig. Diego var selv sønderknust, men tok seg sammen og omfavnet kompisen sin. «Ikke vær lei deg. Neste gang vinner vi.» Og neste gang vant de.

Goyo var ikke stort dårligere i fotball enn Diego, og kunne godt vært med til Japan. Men mens barndomsvennen erobret verden, forlot Goyo aldri Villa Fiorito der han fortsatt bor i dag, i stor fattigdom og et steinkast unna der de sparket sin første fotball.

Da kvalifiseringen til U20-VM tok til, under Sudamericano-lekene i Uruguay, jobbet undertegnede for Maradona som pressesjef og for sportsmagasinet El Gráfico. I Uruguay tok vi en tur på stranda mellom slagene. Diegos far, «Don Chitoro», hadde aldri vært på en badestrand før, og basket rundt i sanden og vannkanten som en valp. Diego og Jorge Czyterspiler – barndomsvenn og agent – lo og slappet av. Men litt senere ble Maradona tankefull, før han sa «Jeg skulle likt å møte Pelé. Han var jo verdens beste. Det vil jeg også bli.»

Jeg lovet å ta det opp på neste redaksjonsmøte i El Gráfico. Og ikke lenge etterpå, i forbindelse med en veldedighetskamp Pelés daværende klubb New York Cosmos spilte i Rio de Janeiro, dro vi sporenstreks til Brasil.

I Rio delte jeg rom med fotografen Ricardo Alfieri, som kjente Pelé fra tidligere møter, og var essensiell for å bryte isen neste dag. Diego bodde på rom med faren sin og Cyterszpiler. Litt over midnatt ringte telefonen på rommet. Det var Cyterszpiler, som med nervøs røst spurte om det var greit at Maradona tok en flaske Coca-Cola fra minibaren. Maradona elsket Coca-Cola, og drakk alltid en flaske etter kamp helt fra Cebollitas-tida. Det var jo El Gráfico som hadde betalt for rommene, så han turde ikke bare ta en flaske uten å spørre først.

Morgenen etter var Diego nervøs da møtet med Pelé startet. Men den brasilianske ballartisten hadde også andre talenter, slo noen strofer på gitaren sin, og fikk Maradona til å slappe av. Diego hadde likevel ærefrykt, slik man har når man drar langt av sted for å søke råd hos en vismann. Dette var blant rådene den 39-årige Pelé ga til den 18-årige Diego i 1979:

Ikke hør på alle som sier at du er verdens beste. Du må alltid tenke at du ikke er det. Så fort du tror det selv, er du det ikke lenger. Dagen du er overbevist om at du er det, vil du slutte å være det, for alltid.

Jeg vil legge til noe når det kommer til kontrakter. Alle spillere har sine egne problemer. Det er et personlig tema, men ha alltid i bakhodet hva som virkelig betyr noe for deg. Gjør deg alltid respektert, men ikke gi noe gratis. Men når du først har undertegnet en kontrakt, kan du ikke kreve mer. Da overholder du den til bokstaven.

Fysikken din er ditt arbeidsredskap. Ut ifra det jeg kan se, er din i topp stand. Ta godt vare på den. I livet vil du få tid til det meste, inkludert å spille fotball. Du vil få tid til å drikke, røyke, spise god mat, legge seg sent. Men med måte. Gjør det alltid slik at det ikke går utover fysikken din, ellers er alt over.

Aldri på hjemmebane

Maradona hadde grått og grått hjemme hos foreldrene da Menotti til slutt utelot ham fra VM-troppen som senere vant på hjemmebane i 1978. Selv etter triumfen i 1986 sa han til argentinsk TV at joda, drømmen om å vinne fotball-VM var nådd. Men den ultimate drømmen – å vinne VM foran sine egne – antakelig aldri kom til å bli oppfylt. Forholdet til Menotti var dermed delt. Som en tenåring som ser opp til sin far, men som samtidig aldri kan tilgi ham for å nekte sitt avkom å dra på rockekonsert med sine idoler. For Menotti var virkelig Maradonas mentor i denne perioden, der den nye nummer 10 tok enorme steg på alle områder.

Laget Menotti hadde satt sammen i U20-VM i 1979 var sammensveiset, og Diego var fortsatt ikke en udiskutabel lederfigur. Selvsagt var de fleste allerede klar over at Maradona kom til å bli arvtakeren til Mario Kempes på seniorlandslaget. Men under turneringen i Japan var partnerskapet med det andre store talentet på laget, Ramón Díaz, det mest iøynefallende. Mens Maradona stakk av med prisen for turneringens beste spiller, ble Díaz nummer to i kåringen. Díaz vant skytterligaen, med Diego på andreplass.

Flere på dette laget skulle senere bli landslagsspillere. Juan Simón, som scoret sitt eneste mål for Argentina i finalen i Japan, skulle først spille med Maradona igjen under VM i 1990. Ramón Díaz ble kun med i 1982. Men på japansk jord var samspillet mellom dem så telepatisk at det var umulig å nevne den ene uten å ta med den andre.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent