Josimar

Handsen som avsluttet en krig

Utdrag fra boka Kampen. Argentina – England ‘82 / ‘86.

Tekst: Johan B. Mjønes

(…) for med alt det denne kampen stod for, var det som en finale mot England. For det var mer enn noe annet som å slå et land enn å slå et fotballag. Selv om vi sa før kampen at fotball ikke hadde noe å gjøre med Falklandskrigen, visste vi at mange argentinske gutter hadde dødd der, at de var blitt drept som fluer. Og dette var en revansje, det var … for å minnes Falklandsøyene. Vi hadde alle sagt til pressen at vi ikke skulle blande tingene, men det var en løgn, en løgn! Vi gjorde ikke annet enn å tenke på det, det var pisspreik at det bare kom til å bli en vanlig kamp!

– Diego Armando Maradona –

22. juni 1986

Mexico by, 12:08:24

(…) Maradona kontrollerer og vipper ballen med venstre forbi Kenny Sansom som kommer opp i ham, som er kommet tilbake i forsvar, og Maradona passerer bak Sansom, kontrollerer og fører ballen ut mot sidelinja, høyre side for Argentina, tar en berøring med høyre fot og fører så oppover sidelinja, øker farten, ballen kontrolleres med venstre, oppover i banen, fører med utsiden av venstre, oppover, raskere, utsiden av venstre, utsiden av venstre, utsiden av venstre, i steget, hvert steg, og England rygger, Maradona setter fart, innover, mellom Hodge og Sansom, øker farten med ballen i beina, venstre, venstre, nærmer seg hjørnet av sekstenmeteren, venstre, venstre, og inn fra høyre; Terry Fenwick. Terry Fenwick kommer susende, med full strekk i beina, stor fart, men for sein, ballen er ikke i nærheten, og Maradona klippes ned av Terry Fenwick. Maradona ruller rundt, en to tre ganger, blir liggende, mens Bin Nasser løper til, stiller seg opp i rett, foran Fenwick som forsøker å argumentere, som roper mot Maradona som fremdeles ligger nede.

Ropet stanses av Bin Nasser som har kommet til, av dommer Bin Nasser som strekker seg så lang han er, så lang han kan bli, i høyre hånd, et gult kort til Terry Fenwick. Og Fenwick trekker seg unna, tilbake, inn i sekstenmeteren, og Bin Nasser vinker vekk Peter Reid, som også vil si noe, og Maradona reiser seg.

Langsomt.

28. mai 1982

Goose Green. Falklandsøyene, 12:00

Stille. Regn som tidvis går over i sludd. Kaldt og surt. Et opphold i kamphandlingene, en kort pause fra artilleri og granater, stillhet, bortsett fra vinden som pisker over soldatene i skyttergravene, soldatene i grøfter og på mindre høydedrag, kalde soldater som spiser litt, som snakker lavmælt sammen, som trøster og støtter og står sammen, soldater som venter på at den skjøre stillheten skal bli brutt. Så, ganske nøyaktig kl 1200, begynner britene en ny offensiv. 

Da var Major Chris Keeble ankommet fronten og hadde tatt over kommandoen. Han hadde fått litt tid til å vurdere situasjonen på nært hold, og etter å ha blitt brifet av sine nestkommanderende, besluttet han at A-kompaniet var i stand til å fortsette det møysommelige arbeidet med å angripe skyttergravene ved Darwin Hill, alene. Mens B-kompaniet, som var i større vansker ved Boca House, på nordvestsiden av eidet, trengte støtte og forsterkning. Så Major Chris Keebles første beslutning, etter å ha blitt fløyet inn til fronten etter tapet av oberstløytnant Herbert «H» Jones, ble dermed å sende D-kompaniet, som fortsatt oppholdt seg mot midten av eidet, for å støtte B-kompaniet i forsøket på å ta ut Boca House.

Landskapet på eidet, som tidligere hadde vært til hinder, viste seg nå å hjelpe D-kompaniet i forflyttningen. En forhøyning, med en smal sti nede i en grøft, som hadde vært til hinder for en direkte framrykking, ga nå beskyttelse og mulighet til å snike seg fram mot Boca House. D-kompaniet fulgte denne stien, og snek seg rundt til sjøsiden, nordvest for Boca House, mens B-kompaniet lå i skjul omtrent rett nord for Boca House. På denne måten fikk man mulighet til å angripe fra to sider samtidig. Imidlertid var stien, og grøften de skjulte seg i så smal, at når tidevannet kom inn, ble de fleste soldatene stående og vente på angrepsordren med iskaldt vann til langt opp på leggene. Keeble ga også ordre, samtidig med at D-kompaniet begynte sin forflytning, om å flytte noe av det tyngre artilleriet mot midten av eidet, og videre ut, og fram til B-kompaniet. Og særlig Milan-missilene skulle vise seg å være et godt valg.

Milan-missilene (et anti-tank missil, utviklet av Frankrike og Vest-Tyskland), var egentlig sett på som et utradisjonelt valg, men da disse var de eneste kraftige våpnene tilgjengelig, hadde de i realiteten ikke noe annet valg. Major John Grossland, som ledet B-kompaniet, sto i en fastlåst situasjon. Boca House lå slik til at det var lett å forsvare, og tilsvarende vanskelig å angripe, særlig for tropper som måtte nærme seg over minelagt, åpent lende, tettpakket med skyttergraver i forkant av Boca House. Og med store deler av kompaniet svært eksponert, var tid en vesentlig faktor, og det eneste som kunne greie å løse situasjonen, i alle fall på kort sikt, var å ta i bruk Milan-missilene. Disse kunne styres over en avstand på opptil 2000 meter, og, som det skulle vise seg, var de i denne situasjonen, svært effektive.

Da Chris Keeble fikk bekreftet at D-kompaniet var på plass og hadde utsyn til Boca House, og han fikk beskjed om at Milan-missilene var på plass hos B-kompaniet, ga han ordre om å avfyre. De skulle angripe Boca House fra to sider, med stor kraft. Samtidig. Det ble et knusende angrep. D-kompaniet pepret bygningen og skyttergravene med maskingeværild, mens B-kompaniet forberedte, siktet, og avfyrte Milan-missilet. Det første Milan-missilet traff blink, gikk rett gjennom vinduet på bunkeren ved Boca House, og detonerte innvendig. Det neste missilet traff også inn i Boca House og detonerte. Deretter avfyrte de et missil som traff en tilstøtende bunker, denne ble fullstendig ødelagt. De britiske soldatene i D-kompaniet kunne nå se en enslig argentinsk soldat som mirakuløst hadde overlevde eksplosjonen etter det tredje missilet, som stormet ut av røyken og ilden og kaoset, som kastet seg ned i en ny bunker, bare sekunder før også denne ble truffet av et missil. Også denne bunkeren ble knust. Seks missiler avfyrt, seks treff, og dermed var Boca House tilintetgjort. Det hele var over på et par minutter. Argentinerne som overlevde angrepet, var i en slik tilstand at de ikke greide å svare på ildgivningen. Britene ventet, og forstod ganske raskt at de hadde overvunnet denne hindringen, og valgte derfor å ikke bruke mer kraft, eller verdifull ammunisjon, på å skyte og drepe unødvendig, så de ventet, noen minutter, mens røyken blåste bort i den kraftige vinden, og da, i løpet av kort tid, stakk det hvite flagg opp fra overlevende i de ødelagte skyttergravene og bunkerne.

Dermed kunne de passere Boca House, og sammen med D-kompaniet, trenge innenfor argentinernes hovedforsvarslinje.


22. juni 1986

Mexico by, 12:08:46

Og Maradona reiser seg.

Dommeren legger ballen til rette.

Ved ballen, Burruchaga, Maradona. Dommer Bin Nasser.

I muren, Glenn Hoddle, Gary Lineker, Trevor Steven, Peter Reid.

I mål, Peter Shilton. Borte ved sin venstre stolpe, dirigerer muren.

Dommer Bin Nasser skritter opp avstand. Dytter muren de nødvendige ni meterne unna ballen.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent