Josimar

To dråper vann

For to år siden var Diego Maradona trener for meksikanske Dorados. Klubben holder til i Sinaloa, narkotikatrafikkens episenter. Nå er minnene om ham allerede falmet, og laget glemt av alle.

Tekst: Aarón Ibarra Oversatt av Pål Ødegård

Det var rendyrket surrealisme. Om ettermiddagen 10. oktober 2018 ble en av fotballhistoriens aller største stjerner tatt imot i en by plaget av vold, narkotikatrafikk og kriminalitet. Diego Armando Maradona befant seg i Culiacán i Mexico. Han ble presentert som trener for klubben Dorados De Sinaloa, som begynte å skinne igjen under Diego. Men nå har det gått to år, og oppmerksomheten som fulgte med er et forbigått kapittel. Diegos glans har falmet, og Dorados har sunket ned i forglemmelsen. Nå spiller de på andre nivå, uten publikum på stadion, i en liga som ignoreres av alle. Inkludert den lokale pressen.

– Det er mangel på respekt, utbryter Gael Flores. Med sine tolv år har han vanskelig for å skjønne hvorfor Mazatlán, en kystby sør i Sinaloa-distriktet, har et lag i øverste divisjon mens Culiacán ikke har det.

– De fortjener det ikke, sier Gael, som spiller på et av Dorados aldersbestemte lag. Han vokste opp like ved, og drømmer om å en gang bli proff. Nå har han nettopp gått ferdig barneskolen, en privatskole sør i byen.

– Vel, jeg ble født samtidig som laget, forklarer han. Broren hans, David, avbryter:

– Hold kjeft, du ‘a, du begynte jo nesten å grine da de stengte stadion, sier han.

Det tenåringen på femten referer til, altså stengingen av stadion, skjedde sommeren 2020. Etter at Maradona hadde dratt. La oss nå se litt på det som skjedde før.

Karteller, drap – og Diego

Culiacán er en hovedstad for smugling av marihuana, opiater og kokain. Så endret industrien seg, og nå er den også verdens senter for syntetisk narkotika. I tillegg er det hjemstedet til Joaquín «El Chapo» Guzmán, den tidligere lederen av Sinaloa-kartellet som nå er fengslet for livet i USA. I 2018 var den på 16. plass på listen over verdens mest voldelige byer, med 60,5 drap per 100 000 innbygger. Den er byen der fem militære ble henrettet med grovt kaliber i et skogholt. Dette skjedde 30.september i 2016, et par år før den argentinske stjernen dukket opp. Den er også byen der narkokartellenes paramilitære styrker åpnet ild mot politiet, og saboterte arrestasjonen av Ovidio Guzmán, «El Chapo» Guzmáns sønn, en ettermiddag 17.oktober i 2019. Hendelsen ble døpt el culianazo av de nasjonale mediene.

Og fotballen?

Dorados de Sinaloa ble grunnlagt i 2003, og veien mot toppen var meteorisk. Etter å ha skaffet seg plass i nest øverste divisjon, vant klubben play-off-finalen og rykket opp i toppdivisjonen i 2004, bare ett år etter at den ble dannet. Siden har Dorados rykket opp og ned, de vant cupen i 2012 og andre divisjon senest i 2016.

Men en ettermiddag i september 2018 var byen hovedoppslag av andre grunner. En av salongene på Hotel Lucerna i Culiacán var åstedet der nummer ti ble presentert som Dorados nye hovedtrener. Klokka var blitt halv fire da en fotograf utbrøt «hei, der kommer Diego», før alle kollegaene klargjorde sine beste blinkskudd. Og Diego Maradona ankom, smilende og syngende. En kortvokst, feit mann som knapt klarte å gå. Han var bare en skygge av den personen som hadde driblet vekk halve det engelske landslaget. Dusinvis av kameraer flashet, og opplastingene av livestream til Facebook Live florerte, mens Maradona ble ledsaget av to styremedlemmer i Dorados, Juan Pablo Santiago og José Antonio Núñez. Maradona gjorde seg likt blant reporterne. Han gliste enda en gang, strakk ut skjorta som et seil, og sang «vi er Dorados, vi kan ikke tape». Noen stemte i, mens foto- og TV-kameraene fanget opp alt. Alle ville ha disse bildene og sitatene.

Trøya ble umiddelbart et samleobjekt. De lokale butikkene opplevde en enorm etterspørsel etter Dorados-trøya med nummer ti og navnet til den tidligere argentinske landslagsstjernen på ryggen. Livet så ut til å smile til Diego. En av klodens mest voldelige byer ga ham muligheten til å finne den freden han ikke hadde opplevd på mange år.

– Det var som om han tok et livets pusterom her, forklarer Iván Elenes, en lokal journalist og korrespondent for flere nasjonale medier. Den argentinske stjernen bodde nesten et helt år i Culiacán, noe som ikke hadde hendt mange andre steder han hadde dratt til. Ja, den delen av privatlivet hans som hadde bestått av sene kvelder og rusavhengighet, så ut til å være et tilbakelagt kapittel i en by som har et utskeiende natteliv og narkotika som sine fremste merkevarer.

Den første scoringen

Trøya med nummer ti påtrykt på ryggen. Stadion omkranset av elleville fans. Supportersanger á la Sør-Amerika på tribunene. Drømmen om å vende tilbake til toppen.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent