Josimar

Patriotenes spill

For 10 millioner kroner betalte Strømsgodset seg ut av avtalen med investorselskapet Drammenspatriotene AS. Hvorfor insisterte investorene – flere av dem med store formuer – på å ta med seg penger ut av avtalen? Og hadde de ikke signalisert at dette var en gave til klubben?

Tekst: Lars Johnsen

«En vennegjeng med samlet formue på minst 350 millioner kroner har bestemt seg: De vil ha Strømsgodset tilbake i toppen av norsk fotball», skrev Drammens Tidende 14. oktober 2005. Noen dager tidligere hadde gjengen på seks – Atle Kittelsen, Tom Saxegaard, Thor og Lars Nilsen, Svein Nikolai og Per Kristian Helling – skrevet en intensjonsavtale om å ta over Strømsgodset Fotball ASA (som senere ble til Strømsgodset Fotball AS).


Bli Josimar-abonnent HER (kr 699,- for seks fysiske utgaver pr. år og full digital tilgang).
Gi Josimar i julegave HER.


Strømsgodset slet på nedre halvdel av tabellen i nest øverste divisjon. Vel 1000 drammensere dukket opp på Marienlyst når laget spilte kamp. Konkursen truet. Det var en mørk periode i Drammen-klubbens stolte historie. Det ville vennegjengen gjøre noe med.

De seks kom svært godt overens, «forretningsmessig som privat, og stoler fullt og helt på hverandre», skrev lokalavisen.

«Vi kjenner hverandre godt, hater å tape, og jobber mot felles mål. Det er usedvanlig viktig», uttalte Svein Nikolai Helling. Det var kjærligheten til Strømsgodset og Drammen som var drivkraften, hevdet de.

«Vi har klubbdrakten på når vi gjør dette. Dette er en skikkelig redningsaksjon. Vi vil bringe SIF dit hele Drammen og omegn fortjener å ha klubben», uttalte Atle Kittelsen.

Som en forutsetning for redningsaksjonen, krevde investorgruppen at klubben skulle være gjeldfri. Dermed måtte Godset-lederne pent spørre kreditorene om de kunne stryke kravene sine – noe alle ble med på.

Drammen kommune gikk med på å fryse baneleien på Marienlyst.

– Da Drammenspatriotene AS gikk inn, var det en forutsetning at kommunen hadde en baneleie på Marienlyst som viste at kommunen ønsket å bidra. Kommunen bestemte at vi ville gi vårt bidrag for å løfte Strømsgodset ved å ta en moderat baneleie, forteller Tore Opdal Hansen (H), som var ordfører i Drammen fra 2003 til 2019 til Josimar.

Alle kommersielle inntekter – fra billettsalg, sponsorater og medieavtalen – ble overført «Nye» Strømsgodset Fotball AS, altså Drammenspatriotene AS.

For én krone kjøpte vennegjengen på seks full kontroll over en av landets største fotballklubber.

«Uformelt ble det sagt at vi skulle etablere en eliteserieklubb og at klubben deretter skulle få aksjene for én krone», har Ivar Strømsjordet, som representerte Strømsgodset Toppfotball (klubben) ved avtaleinngåelsen i 2005, uttalt til Drammens Tidende. Han skulle senere bli styreleder i AS-et, men trakk seg i 2009. Ved årsmøtet i februar 2020, ble han valgt til styreleder i klubben.

Hester, fly og nye spillere

Alle kilder i og rundt Strømsgodset Josimar har snakket med, hevder det samme: intensjonen til Drammenspatriotene AS, slik det ble uttalt, var å løfte Strømsgodset og gi AS-et tilbake for en symbolsk sum den dagen jobben var gjort.

Året før Drammenspatriotene AS’ overtakelse av Strømsgodset Fotball AS i 2005, tronet Atle Kittelsen øverst på riking-listen i Drammen med 155 millioner kroner i formue.


Atle Kittelsen har akkurat parkert sin Ferrari for å se en Godset-kamp. Som investor var Kittelsen var svært aktiv i klubbdriften. Han var på ett tidspunkt Drammens rikeste person. Foto: Digitalsport

I 2002 var han registrert uten formue. Det endret seg i 2003 da han solgte et selskap som hadde tjent gode penger på å selge ringelyder og annet til mobiltelefonmarkedet i Spania.

I Strømsgodset tok Kittelsen en aktiv rolle i spillerlogistikken. Investoren var med på forhandlinger av overganger og kontrakter, noe som var i strid med idrettens regelverk. Samtidig investerte han i dyre veddeløpshester, luksusbiler, privatfly og en spanskinspirert villa i Drammen til en estimert byggekostnad på 50 millioner kroner.

Fra 2005 til 2009 spyttet, ifølge klubbens regnskap, Drammenspatriotene AS 53 millioner kroner inn i driften av sitt kjære fotballag. Men så var det slutt. Pengene begynte i stedet å trille den andre veien, i takt med at Strømsgodset solgte spillere. 45 millioner kroner har, ifølge klubben, gått fra klubben til investorselskapet.

Kittelsens verk

Da finanskrisen traff, ble Atle Kittelsens formue redusert til 14 millioner kroner. Inntekten var 0. Flyselskapet der han eide 70 prosent, Eurosky Aviation AS, gikk konkurs. To andre i Drammenspatriotene AS, Tom Saxegaard og Lars Nilsen, hadde også eierandeler i flyselskapet.

Kittelsen satset igjen på mobilmarkedet. Selskapet Globalvoice skulle «tilby skype-teknologi på mobilen slik at en masaikriger på steppene i Kenya kan ringe broren sin i London og fortsatt kun betale lokal takst».

Det eneste selskapet i Kittelsens portefølje som gikk i pluss i denne perioden var Cosmopolitan AS som sto bak utestedet Z, ifølge Drammens Tidende.

Hans nye mobilsatsing har siden stiftelsesåret i 2008 gått med mange millioner kroner i minus hvert eneste i år. I 2019 viste driftsresultatet minus 45 millioner kroner.

Kittelsens storslåtte villa på 800 kvadratmeter hadde allerede i 2010 panteheftelser på 52 millioner kroner – til banker og en av hans forretningsforbindelser. Disse heftelsene står fortsatt.

Alle overføringer fra Drammenspatriotene til Strømsgodset ble stoppet i 2009. Investorene, med Atle Kittelsen i spissen, hadde drevet kostnadsnivået i taket, men ville ikke bidra med mer. Strømsgodset Fotball AS gikk i underskudd med mellom 4,5 millioner og 13 millioner kroner i perioden 2005-2009. Da overføringene fra Drammenspatriotene AS stoppet, trakk Ivar Strømsjordet som styreleder i Strømsgodset Fotball AS.

Samtidig begynte det å gå bra for Strømsgodset på banen. I 2010, vant laget cupen for første gang siden 1991. I 2012 ble det 2. plass i serien, fire poeng bak gullvinner Molde. I 2013 tok Strømsgodset seriegull, 43 år etter forrige gang.

Fra gave til lån

I august 2019 tikket det inn en SMS til Thor Arne Hanssen, lederen i GodsetUnionen, supporterklubben til Strømsgodset. Det var Atle Kittelsen som tok kontakt.

Før jul 2018 hadde Drammenspatriotene AS meddelt at de ikke ville videreføre samarbeidsavtalen med Strømsgodset Toppfotball forbi sluttdatoen 31. desember 2020. Men avtalen var sett med Godset-supporteres øyne gullkantet for investorgruppen. Om partene ikke kom til enighet, ville 50 prosent av alle verdier i Strømsgodset Fotball AS tilfalle Drammenspatriotene AS – inkludert verdien av alle spillerne som hadde arbeidskontrakt med Godset 31. desember 2020. Uten noen sluttavtale, kunne det i teorien tikke inn millioner av kroner fra Strømsgodsets spillersalg til Drammenspatriotene AS i flere år fremover.

Laget hadde gjennom sommeren 2019 ankret seg fast til jumboplassen i Eliteserien. I horisonten hersket det total usikkerhet rundt eierskap og verdier i klubber. Det var krise i Drammen.

– Atle tok kontakt for å få til et oppklaringsmøte. Ting var ikke slik de ble framstilt, mente han. Han ville at jeg skulle plukke ut noen supportere som skulle få komme på møtet, sier Thor Arne Hanssen.

Og ingenting skulle lekke ut fra møtet.

– Det var viktig for ham.

På utestedet Z i Drammen – byen største målt i areal, antall ansatte og omsetning, som Kittelsen eide på den tiden, men som han solgte i november 2019 – var litt over 20 av Hanssens utvalgte medsupportere samlet. Ifølge supporterlederen var dette et knippe av de mest oppegående Godset-supporterne, personer som har vært med i miljøet lenge og som forstår fotballbransjen og klubbdrift.

– Han ønsket å fortelle om modellen. Det var mange flotte ord og tegninger.

Med en pendel illustrerte Kittelsen risikobildet ved å investere i Strømsgodset Fotball AS. I det første året på eiersiden svingte pendelen rolig, før den årene etterpå svingte kraftig.

– Vi fikk svar på noen kritiske spørsmål, men mest fikk vi svar på ting det ikke ble spurt om. Det har ikke vært noen åpenhet om avtalen, og mange løse tråder vi ikke har fått svar på.

Ifølge Hanssen fortalte Kittelsen at det første innskuddet Drammenpatriotene AS bidro med var en gave, men den ble brukt på et halvt år ettersom klubben hentet mange nye og dyre spillere.

– Det de har bidratt med etterpå, det anså de som et lån. Det er ikke kommunisert. Det var første gang jeg hørte det. Det vi ikke skjønner er at de har spyttet inn 53 mill, men skal ha spyttet 10 millioner til, fordi det er mer i regnestykket enn det vi ser – men ingen forklarer hva, sier Hanssen.

14 år etter at Drammenspatriotene AS lanserte sitt oppkjøp av Strømsgodset Fotball AS som en «gave til byen», fikk supporterne et nytt uttrykk å forholde seg til: lån.

Mannen som slo seg vrang

Møtet på utestedet Z hadde funnet sted vel ni måneder etter at Drammenspatriotene AS hadde meddelt at deres engasjement i Strømsgodset ikke skulle videreføres. Mens supporterne fortsatt hadde mange ubesvarte spørsmål, var det stillstand i forhandlingene mellom klubb og investorer.

– Det virket som om kommunikasjonskanalen var leserinnlegg i Drammens Tidende, sier en kilde i Godset-miljøet til Josimar.

Daværende styreleder i Strømsgodset Toppfotball, Trond Esaiassen, bekrefter at det var dødt på forhandlingsfronten.

– Da oppsigelsen kom, for snart to år siden, gjaldt det å hive seg rundt og angripe situasjonen. Vi ønsket avklaring så fort som mulig. Det sto på pris, forteller Esaiassen.

Ingen avtale kom på plass.

– Ifølge avtalen hadde de krav på 50 prosent. For å si fra seg det, ble det antydet at de ønsket et tilbud. Men det var vagt fremstilt. Det er lett å tenke seg til hva en spillerstall er verdt. Vårt tilbud var for lavt, sier Esaiassen.

Et leserinnlegg i Drammens Tidende signert Drammenspatriotene AS publisert i mars 2020, gir en pekepinn på hva investorene mente de hadde bidratt med, og hva de mente de hadde krav på:

«Drammenspatriotene AS har bidratt inn med cirka 63 millioner kroner.»

«Vårt resonnement baserer seg på at dagens spillerstall har en verdi på cirka 40 millioner kroner. Det er et meget konservativt anslag. Det anerkjente nettstedet Transfermarkt vurderer verdien til å være 70 millioner i dag, og to norske agenter med god kjennskap til Strømsgodset vurderer verdien til å være 50-60 millioner kroner. [...] Drammenspatriotene har rett på 50% av disse verdiene, altså ca. 20 millioner kroner.»

Ifølge Trond Esaiassen hadde Drammenspatriotene AS skutt inn 53 millioner kroner i Godset fra 2005 til 2010, ikke 63 millioner. De har siden tatt ut 45 millioner kroner. Totalt har investorene altså brukt åtte millioner kroner på Godset, ifølge klubbens daværende styreleder.

– Vi tilbydde én krone, forteller Esaiassen.

Én krone samsvarte med Drammenspatriotene AS’ uttalte intensjon i 2005 om gi AS-et tilbake til klubben for en symbolsk sum.

– Det stemmer. Jeg satt i styret klubben den gangen. Omkvedet var at Drammenspatriotene AS’ investering var en gave til Drammen for å få et lag opp i Eliteserien. Vi mente de hadde fått tilbake det meste av pengene sine. Det er unikt at du går inn i norsk fotball og får igjen mye penger.

– Vi var villige til å diskutere litt mer, å tilby mer enn én krone. Men gapet ble for stort. Forhandlingene ble låst.

I følge Josimars kilder var det spesielt en mann som slo seg vrang: Atle Kittelsen.

Alle mann alle

I dag eies Drammenspatriotene AS av Lars Nilsen (30,3 prosent), Atle Kittelsen (30,3 prosent), Thor Nilsen (15,1 prosent), Per Kristian Helling (8 prosent), Tom Saxegaard (0,8 prosent). Det resterende er fordelt på etterkommere av avdøde Tom Arentz.

De siste tilgjengelig skattelistene viste at Lars Nilsen hadde 23,5 millioner i inntekt og 393 millioner i formue i 2018. Per Kristian Helling hadde en inntekt på 10 millioner og 362 millioner i formue. De tre andre er alle oppført med null i inntekt. Tom Saxegaard hadde 58,2 millioner i formue, mens Atle Kittelsen og Thor Nilsen begge hadde 16 millioner.

Alle i eller rundt Strømsgodset som Josimar har snakket er enige om én ting: Uten Drammenspatriotene AS’ redningsaksjon i 2005 hadde ikke Strømsgodset blitt en klubb som kjempet om edelt metall i serie eller cup.

– Jeg vil si det sånn: Om ikke Drammenspatriotene AS den gang hadde gått inn, hadde det ikke vært mye eliteseriespill på Marienlyst, sier tidligere ordfører Tore Opdal Hansen.

Spill i lavere divisjoner var et reelt scenario for Drammens fotballstolthet da Drammenspatriotene AS meldte sin interesse, mener han.

Men når Drammenspatriotene AS først hadde bestemt seg for å bli med å løfte klubben, er det mange andre som har bidratt i spleiselaget – og de har ikke fått andeler av spillersalg. Ifølge Opdal Hansen har kommunen, i tillegg til å ta en lav baneleie, oppgradert Marienlyst for 50 millioner kroner. Banedekket er byttet, lysanlegget ble oppgradert for 15 millioner kroner. Den nye tribunen i klokkesvingen kostet vel 20 millioner kroner av skattebetalernes penger.

– Det er klart at det har bidratt til å løfte anlegget, og vært nødvendig for å ha et tidsriktig anlegg. Det har vært et stort løft.

Baneleien har ikke speilet kostnadene Drammen kommune har hatt med utbygging og oppgradering av «Gamle Gress», forteller Opdal Hansen.

Når en kommune bruker penger som kommer eliteidrett til gode, går det på bekostning av andre kommunale oppgaver.

– Alt man bruker penger på er et ledd i en rekke prioriteringer. Vi valgte å spesialbehandle noen: Glassverket som elitelag i håndball for kvinner, Drammen HK som elitelag i håndball for menn, Konnerud IL som teknisk arrangør av skisprinten i Drammen og Strømsgodset som elitelag i fotball. Det har vi gjort med åpne øyne, sier han.

I tillegg til kommunens bidrag, har klubbens billettinntekter ligget på 10-15 millioner kroner hvert år. Sponsorinntektene har vært cirka 40 millioner kroner i året. Publikum og sponsorer har bidratt hvert år med en sum som tilsvarer det totale innskuddet Drammenspatriotene har gjort siden 2005. Men ingen andre bidragsytere enn Drammenspatriotene har kunnet ta penger ut av Strømsgodset – som altså har tatt ut 45 millioner kroner. De har netto bidratt med åtte millioner kroner, ifølge klubbens tall. Det er cirka samme sum som «SIF-lauget», gruppen av klubbens største sponsorer, bidrar med hver eneste sesong.

– Det at mange har bidratt, det blir glemt. Vi har faste sponsorer, og kommunen. Alle mann alle er med. Det er faktisk Drammens største arrangement som foregår på Marienlyst hver gang Strømsgodset har kamp, sier den tidligere styrelederen Trond Esaiassen.

At Drammenspatriotene AS har krevd å få med seg penger ut av avtalen, når «hele byen» har bidratt til å løfte klubben, har ført til irritasjon og sinne.

Rune Marthinsen, som er markedssjef for bedriftsmarkedet i klubben, sa det som det var i en artikkel i nettavisen dipr.no i desember 2019:

«Ja, jeg kan bekrefte at flere sponsorer ikke ønsker å bruke sine penger på klubben dersom penger forsvinner ut til eierne i den andre enden. Dette har jeg videreformidlet til ledelsen, og at dette er et definitivt tema i miljøet.»

Den sinte broren

Trond Esaiassen takket for seg som styreleder i klubben ved årsmøtet i februar og ga formannsklubba videre til Ivar Strømsjordet, som fikk oppgaven med å lande en avtale med investorene. Men forhandlingene ble igjen brutt.

Supporterne reagerte med å henge opp bannere rundt omkring i Drammen.

«Kort vei fra patriot til idiot» sto det på ett.

«Drammen$patriotene» kunne vi lese på et annet.




For publikum, virket det igjen som at det var spaltene i lokalavisen som var kommunikasjonskanalen.

«Ekte kjærlighet? Patriotisme? Grådighet! Vi opplever at mange har sterke meninger om Drammenspatriotenes rolle i Strømsgodset, og at de uttrykker dem med kraft og fordømmelse», skrev Drammenspatriotene AS i en kronikk 15. mars, der de i tillegg til å redegjøre for sitt syn også angrep media, det tidligere styret i Strømsgodset og den sittende klubbformannen.

At de ønsket å ha med seg noe ut av avtalen, kom tydelig frem. Om målet med innlegget var å redusere inntrykket av dem som grådige forretningsmenn, skjøt de langt utenfor mål, mener Godset-supportere Josimar har snakket med.

Klubbformann Ivar Strømsjordet tok til motmæle i samme avis, både for å rette opp regnestykket Drammenspatriotene hadde lagt til grunn og kommentere sin egen rolle.

Vel to uker etterpå ble partene likevel enige. Strømsgodset mente Drammenspatriotene hadde bidratt med 53 millioner og fått igjen 45 – åtte millioner netto. Drammenspatriotene mente de hadde bidratt med 63 millioner og fått igjen 45 – 18 millioner i netto. 1. april ble det kommunisert at Strømsgodset hadde kjøpt seg ut av avtalen ved å betale ti millioner kroner til Drammenspatrioetene,

«Beløpet skal nedbetales gjennom fordeling av Strømsgodset Toppfotballs inntekter generert fra spillerlogistikk», kunne vi lese på godset.no.

Supporterleder Thor Arne Hanssen var slett ikke fornøyd.

«I denne vanskelige perioden med koronaviruset burde de ikke krevd noen ting. Hva forventer Drammenspatriotene med å investere i en fotballklubb? [...] Jeg føler de vil ha en klam hånd over klubben i tida som kommer», uttalte han til Drammens Tidende.

Så ringte telefonen. Det var Petter Kittilsen, styremedlem i Drammenspatriotene AS og bror av Atle Kittelsen.

– Han kjeftet meg huden full. Han sa klubben hadde vært konk om ikke de ikke hadde bidratt. Ja, alle er takknemlig for det. Men de har ikke spyttet inn én krone på mange år, sier Hanssen.

Petter Kittelsen har ikke besvart Josimars henvendelser.

Mange Godset-supportere spekulerte i om summen 10 millioner kroner var direkte knyttet til en forventet utbetaling fra Real Madrid. Om Martin Ødegaard når et visst spilte kamper for de helhvite i Madrid, mottar Strømsgodset en utbetaling på to millioner euro.


Etter at overføringene fra investorene til klubb stoppet, begynte pengene å trille den andre veien i takt med at Strømsgodset solgte spillere. Her har Martin Ødegaard signert for Real Madrid.

Andre kilder forteller at det ikke har noen sammenheng.

– Drammenspatriotene skal ikke ha ti millioner med en gang. Avbetalingstida er over lang tid. De har ikke noe hastverk. Det sa Petter Kittelsen til meg, sier Thor Arne Hanssen.

Et spørsmål Josimars kilder ikke greier å fri seg fra er hvorfor Drammenspatriotene AS, der mange har store formuer, må ha med seg penger ut av avtalen med klubben? Er det fordi Atle Kittelsen har mistet det meste av formuen og er blakk?

«Fordi vi er patrioter»

Strømsgodsets styreleder Ivar Strømsjordet har ikke ønsket å bli intervjuet. I tur og orden ringte vi Drammenspatriotene.

Atle Kittelsen har ikke svart på våre gjentatte henvendelser. Lars Nilsen ønsket ikke å gi noen kommentarer.

– Jeg har ikke noe å si. Om du hadde visst hvorfor, hadde du skjønt det, sier Tom Saxegaard.

Ifølge kilder var Saxegaard den i Drammenspatriotene som var mot at investorene skulle ta med seg noe ut av avtalen med Strømsgodset.

Vi spurte Thor Nilsen hvorfor de valgte navnet Drammenspatriotene på selskapet sitt.

– Fordi vi er patrioter, svarer han. På resterende spørsmål svarer han «ingen kommentar».

Per Kristian Helling stilte derimot til intervju.

Hvorfor drøyde det å få en sluttavtale på plass?

– Det var forhandlinger, ikke mer enn det.

Dere meldte i desember 2018 at dere ikke ble med videre. 1. april 2020 ble det kommunisert at dere hadde en avtale?

– Ja, men avtalen hadde utløp 31. desember i år. Sånn sett var det i god tid før avtalens utløp. Vi varslet fordi vi ønsket å gi Strømsgodset tid til å rå seg om hvordan de ville ta veien videre. Hvorfor Strømsgodset Toppfotball ikke kom på banen fortere, får de svare for.

Hvor langt unna sto partene fra hverandre?

– Både ja og nei. Vi var enige om en del prinsipper. Og en del grunnlag. Om vi sto langt fra hverandre har ingen betydning. Vi ble enige. Derfor har vi den avtalen vi har.

Hva mente dere spillerstallen var verdt?

– Vi hadde noen tall på hva en spillerstall potensielt kan være verdt. Men verdien av en stall av norske fotballspillere avhenger av flere ting. En gitt spillerstall på 11. plass er verdt x kroner. Ligger laget på en topp-plass er verdien potensielt mye høyere.

Men var det 50-60 millioner?

– Det vil jeg ikke kommentere.

Hvorfor 10 millioner - hvordan landet dere der?

– Det er et tall det ble enighet om etter forhandlinger med Strømsgodset Toppfotball.

Er avtalen avhengig av en utbetaling fra Spania?

– Jeg kan ikke gå inn på avtalen, for den er konfidensiell mellom partene. VI er enige om et tall. Hvordan det skal gjøres opp, det kan jeg ikke gå inn på. Om det har med fremtidige inntekter å gjøre, eller spillersalg eller Martin Ødegaard-penger, det kan jeg ikke gå inn på.

10 millioner kroner delt på de forskjellige eierne – det blir ikke mye på hver. Og med tanke på at flere er holdne personer: Hvorfor var det viktig å få med seg penger ut av den avtalen?

– Det tror jeg du skal spørre Strømsgodset om, det kunne vel endt med at de kunne fått alt sammen gratis, kunne de ikke det da?

Kunne de det?

– Pengene har ingenting å si. Det du må huske på, det som er essensen er at man skrev en avtale i 2005. Den hadde noen helt klare regulativer på hvordan ting skulle gjøres opp når avtalen ble avsluttet 31. desember 2020. Det er en verdi. Uansett om den er høy eller lav. Akkurat som man skriver under på en kjøpekontrakt, må man forholde seg til en avtale. Det er samme prinsippet her.

10 millioner kroner er mye for klubber i Norge, som ofte opererer med små marginer?

– Da skal jeg referere til noe som ikke er hemmelig. Den avtalen ble skrevet i 2005. Den sa kort fortalt at verdiene i klubbene skulle deles 50/50. Så man diskuterte hva verdiene var på det tidspunktet [sluttavtalen ble inngått]. Det er flere måter å vurdere verdier på spillere på – en sportssjef eller trener, agenter og en selv kan gå på Transfermarkt, som anslo verdien til 65-70 millioner kroner (6,55 millioner euro akkurat nå. Journ. anm.). Del det på to så skjønner du hva det tallet er, så spørs det om det er billig eller dyrt. Noen mener verdien var halvparten, ergo 20 millioner til Drammenspatriotene. Vi sitter igjen med 10. Avtalen var tydelig på at verdiene skulle deles 50/50.

Hvis pengene ikke viktige, hvorfor sier dere ikke det fra dere – er det prinsipp?

– Et prinsipp vil jeg ikke kalle det, men man har en avtale som man forholder seg til. Så blir man enige. Her ble man enige om en avtale som var mindre enn det den potensielt kunne ha gitt.

Dere blir fremhevet som supportere, med tanke på hva dere sitter igjen med per person, blir 10 ganske lite?

– Hvem sier at 10 millioner kroner er lite?

Hvor viktig er det å ta med seg de pengene ut av avtalen med Strømsgodset?

– Det er ikke viktig. Vi har en avtale. Det er veldig enkelt.

Det ble kommunisert at dere skulle levere klubben tilbake for én krone eller en symbolsk sum. Er det riktig?

– Vi har aldri sagt det. Jeg kan ikke huske at vi har sagt det.

Har Atle Kittelsen vært pådriver for at dere skal ha igjen noe?

– Nei.

Når vi videreformidler Hellings uttalelser om «en avtale er en avtale» og at «pengene ikke er viktig» til tidligere styreleder Trond Esaiassen, er han ganske klar.

– Sier ikke det seg selv hva det betyr? Pengene rår.