Josimar

Lofoten i toppen

I 1999 var Fotballklubben Lofoten klar for 1. divisjon. «Ingen» utenfor Lofoten trodde de skulle beholde plassen, men ny kontrakt i 1. divisjon var sikret – helt til det 90. minutt av siste serierunde.

Tekst: Morten Haave

FK Lofoten ble stiftet før 1993-sesongen som en sammenslåing av A-lagene til Svolvær og Kabelvåg. Dette var klubbenes grep for å heve seg over de arge, lokale konkurrentene som Vågakameratene, Leknes og Ballstad. Og ganske riktig, etter seks sesonger var det klart for ganske andre konkurrenter: Haugesund, Start, Sogndal og Lyn.

Lofoten var i 1. divisjon. Og det var ikke noe de hadde kjempet seg fram til; de hadde feid gjennom to år i 2. divisjon. 36 seiere på 44 kamper, med til sammen 148 mål.

Men 1. divisjon var noe annet, ikke minst med tanke på at laget ikke hadde en eneste heltidsspiller. Lofotposten skrev at tolv aviser tippet et raskt nedrykk. Selv lot de lokalpatriotismen bikke FK Lofoten opp på sikker plass, men ikke mer enn én plass over nedrykksstreken.

Tidligere hadde nordlandsbyene Bodø, Narvik og Mo vært representert på dette nivået. Men ingen fra Lofoten og Vesterålen. De fleste på laget var også nordlendinger. Den tydeligste linken til fotballen i 2020 har imidlertid ikke å gjøre med Nordlands stolthet, Bodø/Glimt, men med Mjøndalen. Dagens MIF-trener Vegard Hansen var i 1999 FK Lofotens importspiller.

Populær blant hunkjønnet

Trenerkreftene på 1990-tallet kom også fra Buskerud. Ulf Camitz var og er svensk, men hadde spilt for Strømsgodset i flere år. Ifølge en supporterside ble han «umiddelbart en slager i Godset-trøya, og ble også en svært populær mann utenfor gressmatta». Han fikk «eget radioprogram på en av byens lokalradioer. Det sies at ingen radioprogram hverken før eller siden har vært så populært blant hunkjønnet».

Da Camitz flyttet til Lofoten for å jobbe på flyktningmottak ble han straks spillende trener. Etter et innledende nedrykk kom suksessen som en rakett. I 1996 vant Lofoten sin 3. divisjons-avdeling med 1 uavgjort, resten seiere. I 2. divisjon året etter latterliggjorde de tidvis motstanderne, blant annet med en 8–2-seier mot Tromsøs B-lag. Men i kvaliken til 1. divisjon høsten 1997 fikk Lofoten bank av Ullern.

Tonen i lokalavisene gikk raskt over til misnøye med treninger og administrasjon. Blant annet klagde en spiller om at «etter at oppmannen forlot oss i august har vi måttet spille med baller uten luft og uten drikke». Ulf Camitz kunne også huske en annen type klage:

– Det var faktisk noen som kritiserte at vi jobba så mye dugnad, men vi var nødt. Vi pakket drops på Presenta og malte Anker Brygge. Vi gjorde ikke annet enn å jobbe for Lofoten, men det sørget for at vi kom oss opp og frem.

Men greit nok. Ny sesong i 2. divisjon, 19 av 22 kamper ble vunnet (det samme antallet som Bodø/Glimt hadde etter 22 kamper i 2020) og 82 mål riktig vei. I kvaliken slo Lofoten det evige nesten-laget Vidar. Ulf Camitz hadde ført laget til 1. divisjon, en prestasjon helt uten sidestykke i regionen.

Bytte trener

Kontrakten hans gikk ut 31. oktober 1998. Samme høst satt sportslig utvalg i klubben og vurderte kandidater. De ønsket Camitz som en «del av systemet», men spørsmålet om å trene Lofoten i 1999 skulle gå til noen andre. Som hovedtrener var Camitz «aldri aktuell». Først noen dager før kontrakten utgikk fikk han beskjed om dette. Tidligere på året kunne han takket ja til trenertilbud fra andre 1. divisjonsklubber, men gjorde det ikke.

Enkelte av spillerne «burde skjemmes», uttalte Camitz etter at ansettelsen av Kjell Nilsen som trener var i boks. «De burde holdt kjeft og heller trent mer. Hvis de er så gode som enkelte av dem tror de er, så er det jo rart at de ikke får tilbud fra andre klubber», tordnet Camitz. Seinere oppsummerte Camitz situasjonen i klubben slik: «De skulle bli proffe over natten, med heltidstrener, og der dret man på draget.»

Men noe fikk FK Lofoten på plass. Tilfeldigvis sto det klar ny hall samtidig som opprykket, noe som ga laget et alternativ til vintertrening med ispigger. Det ble også stiftet supporterklubb (Lofotveggen). Supportersang ble laget av presten Torgeir Horn:

Fotballklubben som våkner opp om mårra

Spellera som ikke hæng me låran

Fotballmål me maska som bula

Publikum som står å ula

(Refreng)

Gutta våre score mål - mål - mål

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent