Josimar

Pelle og drømmen

Som tyveåring spilte Amahl Pellegrino fjerdedivisjon utenfor Drammen. Som trettiåring er han Eliteseriens toppscorer. Hemmeligheten er å aldri gi slipp på drømmen.

Tekst: Frode Lia

Eliteseriens beste målscorer gikk aldri på noe fotballakademi, det hadde de ikke råd til. Han lærte ballkontroll og skuddteknikk på «busser’n». Han ble senere avskrevet som for tynn og for temperamentsfull. Historien om Amahl Pellegrino er historien om fattigdom og rasisme, men ikke minst om alle de fine folkene i fotballen som tok vare på en gutt på feil vei i livet.

Du kommer fra samme område som både Tokmac Nguen og Muhamed Keita. Hvorfor kommer så mange gode spillere akkurat derfra tror du?

– Jeg kom fra et miljø på Hedensrud hvor vi spilte fotball hele tiden ved et busskur som vi kalte «busser’n». Der spilte vi fra morgen til kveld alle dagene i uken. Hver gang det kom en buss måtte vi selvsagt stoppe, men ellers spilte vi hele tiden. Den gatefotballen har hjulpet meg mye. Ellers er det veldig mange klubber med gode trenere i Drammensområdet, med Strømsgodset som det store lokomotivet.

Hvordan vil du beskrive din oppvekst der?

– Jeg har hatt en mor som har gjort alt hun kan for at vi barna skulle få et så godt liv som mulig. Men det har selvsagt vært vanskelig for henne, som enslig forsørger og renholdsarbeider, å ta vare på fire gutter alene med veldig lav inntekt. Etter hvert så sviktet ryggen og hun begynte å jobbe med catering. Men hun måtte ofte jobbe to skift for at ting skulle gå rundt. Jeg ble veldig raskt voksen med tanke på at jeg måtte passe brødrene mine da mamma måtte på jobb. Den vanlige oppveksten ungdommer har føler jeg at jeg gikk glipp av.

Du gikk rett fra å være barn til voksenlivet?

– Ja, jeg tipper det startet fra jeg var rundt 12 år. Fikk i oppdrag å hjelpe til med lekser husker jeg, men det ble vel mest fotball i stua fremfor lekser.

Hva serverte chef Pellegrino?

– Det gikk mye i pommes frites og litt pølser. Det var enkle ting som ikke nødvendigvis var veldig sunt. Men det var billig mat som vi hadde råd til og som mettet fire barn.


Hvem var dine forbilder og favorittlag?

– Jeg er jo Barcelona-fan og mitt største forbilde var Ronaldinho. I tillegg var det Harald Martin Brattbakk som vi ofte så på TV da Rosenborg spilte i Champions League. Han hadde en veldig kul spillestil og scoret mye mål. I og med at jeg også var spinkel og ikke klarte å skyte med vristen, forsøkte jeg å kopiere skuddteknikken hans med å bruke innsiden av foten.

Så det er Brattbakk som er hemmeligheten bak ditt eminente innsideskudd?

– Det er nok mest Thierry Henry, men jeg så også veldig mye på teknikken til Brattbakk.

Husker du første gang du scoret et mål for et lag?

– Ja, det var faktisk i min første kamp som fotballspiller. Jeg startet veldig sent med fotball, mamma tok med meg på min første trening i slutten av tredje klasse. Vi hadde rett og slett ikke råd til at jeg kunne starte tidligere. Et par dager senere spilte vi vår første kamp, og da sa jeg til mamma at jeg skulle score tre mål for henne, for jeg måtte bli fotballspiller for at vi skulle få et bedre liv senere. Vi vant kampen 8-0 og jeg scoret alle åtte målene.

Siden da så du deg aldri tilbake?

– Det har heller vært en berg- og dalbane med mange omveier.

Hva har vært de største dalene?

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent