Josimar

Ulrik og talentfabrikken

I forstadsklubben FC Nordsjælland utfordrer man den eksisterende orden. Startelleveren er den yngste i Europa, og mer global enn lokal. Midt i det hele står tromsøværingen Ulrik Yttergård Jenssen (24), som til tross for sin unge alder er en av lagets bærende krefter.

Tekst: Jeppe Højberg Sørensen Oversatt av Marius Lien Foto: FC Nordsjælland

Hvis man bare leser historiebøkenes overskrifter, kulminerte fortellingen om FC Nordsjælland en vårdag i 2012. Klubben fra Farum, 30 minutters kjøring nordover fra Danmarks hovedstad, vant den gang sitt første og hittil eneste mesterskap. Sesongen før hadde FC København overrasket hele Europa og nådd åttendedelsfinalen i Champions League, der de møtte Chelsea. Ifølge Tipsbladet opererte FC København med et spillerbudsjett på omkring 100 millioner i 2011/2012-sesongen – angivelig fem ganger større enn FC Nordsjælland sitt. Likevel var det Farum-klubben som feiret det mest overraskende danske mesterskap på mange tiår. Imidlertid finnes det en annen og enda mer spennende historie om FC Nordsjælland.

En fortelling som i mindre grad handler om revolusjonerende mesterskap og CL-kamper mot Chelsea og Juventus – og i større grad handler om evolusjon. En historie om et gradvis opprør, som hele tiden skyter mer fart, og som nå har det tidligere norske Lyon-talentet Ulrik Yttergård Jenssen i en av hovedrollene – sammen med stjerner som Michael Essien og Johan Djourou.

Fotballprofessoren

Farum framstår lite opprørsk på en råkald høstdag. Byen har rundt 20 000 innbyggere, og foruten et større sosialt boligprosjekt i sentrum, er innbyggerne fordelt utover utallige eneboliger med kastanjetrær i hagene og gult løv i oppkjørselen. Det er noe søvnig over forsteder som dette, og jeg kan fortsatt finne veien gjennom denne med lukkede øyne. Farum er nemlig min hjemby. Likevel ergrer det meg, at koronaepidemiens andre bølge forhindrer at jeg kan besøke Nordsjællands stadion Right to Dream Park, hvor Ulrik Yttergård Jenssen har sitt daglige virke. Men nå er det ordnet slik at samtalen med den 24 år gamle forsvarsspiller skal foregå på Zoom.

Yttergård Jenssen reiste fra Tromsø til Nordsjælland i januar 2018. Siden har han vært fast mann i startoppstillingen, i både to- og tremannsforsvar, hvor det gode venstrebenet hans gjør ham til en viktige brikke i Nordsjællands ballbesittende spillestil. I nordmannens snart tre år i klubben har han bidratt til tre viktige topp seks-plasseringer i Superligaen, som hvert år munner ut i et sluttspill om mesterskap og nedrykk. En bronse og to sjetteplasser er det blitt. Yttergård Jenssen føler likevel ikke at det har gått i stå.

Særlig Flemming Pedersen, hovedtrener siden februar 2019, har hatt positiv påvirkning på spilleren:
– Det har vært et fantastisk sted å utvikle seg, og jeg har lært utrolig mye som fotballspiller. Det er så mange dyktige personer i klubben. Spesielt trenerteamet har meget høy kvalitet, og Flemming er i en klasse for seg. Så jeg føler jeg har tatt veldig store skritt under ham. Han er ekstremt dyktig og kunnskapsrik. Jeg tror nærmest ikke det er den ting om fotball, som han ikke kjenner til.

Rosen til Pedersen blir enda mer markant hvis den ses i lys av forgjengeren. Pedersen ble sjefstrener etter flere år i FCNs organisasjon, som erstatning for Kasper Hjulmand – en av Danmarks mest profilerte trenere. Hjulmand, som nå har tatt over landslaget etter Åge Hareide, har vært synonymt med FC Nordsjælland siden klubben vant mesterskapet i 2012, hans første år som trener. Klubben har praktisert en av landets mest offensive og ballbesittende spillestil, som noen har ment er naiv, mens andre er dypt fascinert av. Uansett har Hjulmand definert klubben, og skapt mer oppmerksomhet rundt FCN enn spillerbudsjettet skulle tilsi. Samtidig har Pedersen, som tidligere har vært tilknyttet Mainz 05 og Brentford, lykkes med å sette sitt eget avtrykk på kunstgressbanen i Farum, og det danske fotballandskapet. Med kallenavn som «fotballprofessoren» og «fotballfilosofen» har han opptrådt med en ro og retorikk som er sjelden vare i danske toppfotball.

Når kritikken har haglet, og det gjorde den særlig i Pedersens første måneder i spissen for FC Nordsjælland, hvor klubben ikke seiret i de første ni kampene, har treneren brukt uttrykk som «utviklingskultur» og «indre motivasjon». Eksempelvis kritiserte den tidligere landslagsspiller Stig Tøfting, i dag kjent som kontant ekspert i TV3 Sport, Nordsjællands trener for ikke å ha motivert spillerne tilstrekkelig i en kamp mot Brøndby. Flemming forklarte at spillerne skal kunne motivere seg selv, så de i framtiden, når de en gang kom til utlandet, ikke ville være avhengige av bestemte trenertyper.

Like før hadde Flemming Pedersen fortalt TV3 Sport-studioet om en strategisk modell Nordsjælland benytter: «Vi arbeider ut fra en pyramide med seks nivåer. Det øverste av pyramiden kan man se. Det er som et isfjell. Det er resultatene. Under følger prestasjonene, deretter utvikling, og så læring, trening og nederst er det kultur og miljø.» Da Pedersen utdypet FCNs strategiske arbeid, lignet ikke Tøfting en mann som var vant til den slags i de normalt så kjappe post-match-intervjuene. Når Ulrik Yttergårds Jenssen skal forklare hva som kjennetegner Pedersen, legger han også vekt på ledelsesstilen. – Arbeidet både på og utenfor banen er blitt enda mer detaljert. Vi har flere videoanalyser, og det kommer enda flere krav om at vi skal bidra og delta aktivt. Vi skal kjenne taktikken ut og inn, vi skal kjenne til alle lagets posisjoner rent taktisk, sier han.

Til podcasten Mediano har Pedersen også understreket at han pleier å spørre spillerne til råds i pausen i stort sett alle kamper, og at han pleier å følge spillernes taktiske ønsker, selv om han er uenig i dem. Yttergård Jenssen kjenner igjen beskrivelsen, og ser store menneskelige fordeler i Pedersens stil, som skiller seg merkbart fra hans tidligere trenere i ungdomsårene i Lyon og i Tromsø.
– Man lærer seg å tenke. Man lærer å tro på det man gjør, og på den man er som person. Flemming sier alltid at det er viktig å ha integritet. Så lærer man å tro på det man står for. I Lyon bestemte treneren, og så var det bare å holde kjeft. Det var en helt annen inngang. Jeg tror Flemmings stil er veldig spesiell og ny. Det at spillernes stemmer teller så mye. Til syvende og sist er det jo oss spillere ute på banen som merker hva det er bruk for. Så det er en ny tenkning, som jeg måtte venne meg til. I Lyon og Tromsø var trenerens ord lov, og man skulle følge det uten å tenke. Jeg tror man da lærer mindre enn man gjør i Nordsjælland. Her må man ta ansvar for sin egen læring og fotballforståelse. Det var spesielt i starten, men man kommer raskt inn i det. Man føler bare et større ansvar for det man gjør på banen når man har vært med på å avgjøre hvordan det skal gjøres. Spillerne har større eierskap.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent