Josimar

Endelig hjemme

For Norges nye landslagssjef blir mars en avgjørende måned.
– Den første samlinga blir en merkelig seanse. Det står mye på spill, det skal deles ut ni poeng, det har aldri skjedd i noen kvalik før at tre tellende kamper skal spilles på syv dager, sier Ståle Solbakken.

Tekst: Marius Lien

Du fikk jobben som landslagstrener i starten av desember. Hva har du gjort siden den gang?

– Først og fremst har jeg sett mye norsk fotball – eller, ikke norsk. Fra land jeg ikke har sett så mye fra tidligere. Som Belgia og Nederland. Jeg har ikke sett så mye norsk fotball tidligere heller, egentlig. Det er for å oppdatere meg på spillere jeg vil vite mer om. Og det er ganske mange. Jeg har også orientert meg litt i forhold til motstander. Gibraltar, Tyrkia og Montenegro, på grovskissenivå, uten å gå i dybden. Jeg har prøvd å snekre sammen et trenerapparat, vi nærmer oss, men mangler fortsatt et par tre personer. Og så har jeg blitt bedre kjent med Lise [Klaveness], sjefen min.

Brede Hangeland var et åpenbart valg i teamet. Assistent-trener Kent Bergersen var for mange en litt større overraskelse. Hvorfor ville du ha med ham på laget?

– Jeg har kjent ham fra vi var 3-4-5 år gamle, og vi har alltid diskutert mye fotball. Vi ser ganske likt på mye, men ikke helt likt. Det handler om personlig - heter, du vil ha et team som kan utfylle hverandre best. Kent har vært i fotballmiljøet hele livet, han har hatt spillerutviklingsjobber, assistentjobber, sjefs - jobber. Han har en god fotballhjerne, er en typisk garderobemann og har kanskje en litt annen profil enn meg og Brede.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent