Endelig hjemme
For Norges nye landslagssjef blir mars en avgjørende måned.
– Den første samlinga blir en merkelig seanse. Det står mye på spill, det skal deles ut ni poeng, det har aldri skjedd i noen kvalik før at tre tellende kamper skal spilles på syv dager, sier Ståle Solbakken.
Du fikk jobben som landslagstrener i starten av desember. Hva har du gjort siden den gang?
– Først og fremst har jeg sett mye norsk fotball – eller, ikke norsk. Fra land jeg ikke har sett så mye fra tidligere. Som Belgia og Nederland. Jeg har ikke sett så mye norsk fotball tidligere heller, egentlig. Det er for å oppdatere meg på spillere jeg vil vite mer om. Og det er ganske mange. Jeg har også orientert meg litt i forhold til motstander. Gibraltar, Tyrkia og Montenegro, på grovskissenivå, uten å gå i dybden. Jeg har prøvd å snekre sammen et trenerapparat, vi nærmer oss, men mangler fortsatt et par tre personer. Og så har jeg blitt bedre kjent med Lise [Klaveness], sjefen min.
Brede Hangeland var et åpenbart valg i teamet. Assistent-trener Kent Bergersen var for mange en litt større overraskelse. Hvorfor ville du ha med ham på laget?
– Jeg har kjent ham fra vi var 3-4-5 år gamle, og vi har alltid diskutert mye fotball. Vi ser ganske likt på mye, men ikke helt likt. Det handler om personlig - heter, du vil ha et team som kan utfylle hverandre best. Kent har vært i fotballmiljøet hele livet, han har hatt spillerutviklingsjobber, assistentjobber, sjefs - jobber. Han har en god fotballhjerne, er en typisk garderobemann og har kanskje en litt annen profil enn meg og Brede.