Josimar

Støttespillere

Landets første gatelag for rusmisbrukere ble etablert i 2011. Siden den gang har antall klubber med gatelag vokst til 22, og mange av dem er i regi av norske toppklubber. Opplegget har bevist gang på gang at fotball kan få folk som sliter tilbake på rett kjøl.


Tekst: Martin German Moen og Øyvind Kvalnes Foto: Fotballstiftelsen

Flere norske fotballklubber har etablert såkalte gatelag, for spillere som sliter med rusmisbruk og sosialt utenforskap. Lagene pleier å ha trening to til tre ganger i uka. De spiller treningskamper mot andre lokale lag, for eksempel mot bedriftslaget til politiet. Høydepunktet er når gatelag fra hele landet møtes til turneringer. Da støter de sammen i kamper med gnistrende intensitet. Med enorm stolthet trekker spillerne på seg en VIF- eller en Brann-drakt, klare til å gå i strid for klubben. Før kamp er garderoben preget av nerver og forventning.

Spillerne har sine personlige ritualer som må gjennomføres før de springer samlet ut på gresset. Det å være med på et gatelag har vist seg å være en positiv og oppbyggelig opplevelse for mange av spillerne. Det gir dem energi til å komme videre i livet. I denne artikkelen setter vi søkelys på dem som trener gatelagene. Hva er det som driver disse støttespillerne? Hva er det som får dem til å gjøre den ekstra innsatsen som kan bety så mye for folk som sliter? Gatelagene trenes gjerne av pensjonerte fotballspillere. De bruker sin kunnskap og erfaring til å lede hvert sitt kobbel med engasjerte spillere med broket livsstil.

Vi har vært nysgjerrige på hva som motiverer disse trenerne til å gjøre en innsats gjennom gatelagsfotballen. Det er lønnet arbeid, så en enkel motivasjon er at det gir inntekt. Så er det gjerne mer som skal til for at en trener fortsetter i en slik jobb. Det fotballfaglige er ikke nok hvis du over tid skal utgjøre en positiv forskjell for sårbare mennesker. Rammen for undersøkelsen var at en av oss (Martin) skulle skrive en masteroppgave i ledelse på BI, veiledet av den andre (Øyvind).

En antakelse vi delte fra starten av var at du ikke kan lykkes som trener for et gatelag uten å ha en betydelig dose omsorg for andre. Du skal være leder for folk som sliter mer enn det gjennomsnittet gjør i Norge. Du møter noen menneskeskjebner. Du får en rolle som går langt utover det å være fotballtrener. Hva kjennetegner lederskapet til dem som beveger seg inn på dette feltet? Hva er drivkreftene deres? Dette ønsket vi å finne ut mer om. Martin intervjuet et knippe trenere, for å høre deres historier og kartlegge hva som får dem til å stille opp og være støttespillere for folk med rusproblemer.

I denne artikkelen deler vi noen hovedfunn fra masteroppgaven, og reflekterer videre på hva som skal til for å forsterke gatefotballen som kilde for glede og rehabilitering. Hva mer kan fotballfamilien gjøre for å holde liv i dette som en vital samfunnsaktivitet? Vi tror at svarene fra trenerne vi siterer her, kan gi retning for dette viktige arbeidet. I masteroppgaven uttaler trenerne seg anonymt. Til denne artikkelen har trenerne samtykket til å bli sitert med fullt navn. Vi kommer til å gi god plass til sitatene, siden de formidler rike historier om hva som kan motivere fotballfolk til å jobbe sosialt.

Hva er gatelagsfotball?

Gatelag og fotball er begrep som sammen skaper assosiasjoner til fotball spilt på gatene i Rio de Janeiro eller andre steder i Sør-Amerika. Så har begrepet gatefotball etter hvert fått en helt annen betydning, og beskriver en ny aktivitet innen fotballen. De siste årene har vi sett en tendens til økende samfunnsengasjement fra fotballfolket i Norge. Klubber sender spillerne sine på skole- og sykehusbesøk, arrangerer fotballskoler for barn i økonomisk utfordrende områder, engasjerer seg i kamp mot rasisme og bidrar med jobbtrening for unge.

Det er også blitt enklere for mennesker med fysiske begrensninger og handikap å dyrke fotballinteressen sin. Fredrikstad Fotballklubb (FFK) etablerte landets første gatelag i 2011. Siden den gang har antall klubber med gatelag vokst til 22 og inkluderer eliteserieklubbene VIF, Brann, Molde, Stabæk, Start, Odd, Viking, Haugesund, Sandefjord, Aalesund, Kristiansund og Strømsgodset. Spillerne på gatelagene er folk som sliter med rusmisbruk og sosialt utenforskap. Målsetningen med gatelagene er å bidra til rehabilitering av disse menneskene. De skal settes på sporet av et bedre og rusfritt liv, med fotballen som verktøy. Norske toppklubber bidro til å etablere Fotballstiftelsen i 2015.

Dette er en livssynsnøytral og ideell stiftelse, som er gatelagenes ledende organisasjon. Fotballstiftelsen leder og gir støtte til driften av toppklubbenes gatelag. De står for fordeling av øremerkede midler fra Helsedirektoratet, som Fotballstiftelsen omtaler som sin viktigste bidragsyter. Gatelagene er et fotballtilbud på dagtid, organisert av klubbene, i samarbeid med kommunene, NAV og Rusomsorgen. Ukentlig leverer gatelagene minst 4000 rusfrie aktivitetstimer. Dette vil si summen av rusfrie timer gatelagene tilrettelegger for spillerne sine. Dette inkluderer ikke bare isolerte treninger og kamper, men en helhetlig rusfri ramme rundt fotballaktiviteten.

Spillerne møter i god til før trening og spiser lunsj, og drikker kaffe etter treningsøktene, og de har felles reise til turneringer. Dette inngår i tilbudet som i snitt gir hver spiller 12 timer utenfor ruskontekst per uke. Det tilrettelegger for flere timer i et positivt rusfritt miljø enn bare selve fotballtreningene. Siden etableringen av Fotballstiftelsen i 2015 har gatelagene bidratt til at mer enn 250 mennesker har kommet seg tilbake til skole og arbeid. Det er godt dokumentert at Fotballstiftelsen og klubbenes arbeid med rehabilitering har gitt positive resultater. Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge publiserte i 2019 to studier som omtaler gatelagsfotballen som et særdeles vellykket ettervern for rusavhengige.

Studiene trekker frem hvordan fotballagene gir spillerne mening i hverdagen og tilhørighet i en gruppe og hvordan dette skaper et positivt miljø hvor man støtter hverandre på veien. Videre trekkes også trenerens rolle frem som en suksessfaktor for spillernes utvikling. Spillerne beskriver selv hvordan trenerne har vært svært viktige for rehabiliteringen og veien tilbake til samfunnet.

Fire forklaringer

Hva er det som motiverer trenerne til å gjøre en innsats for gatelagene? Basert på dybdeintervjuer med åtte trenerne, kan vi se et mønster hvor fire hovedforklaringer skiller seg ut. Det som gir trenerne pågangsmot og energi til å stille opp er.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent