Josimar

Da Glomma skiftet farge

Sarpsborg gikk fra fragmenterte breddeklubber til gruppespill i Europa på ti år. En seier over storebror ble kvelden vinden vendte.

Tekst: Vegard Egeland

Høsten 2009 var kampen om Østfold avgjort.

Fredrikstad hadde våknet etter 20 år i dvale, og tatt tilbake sin plass blant norsk fotballs aristokrater. I 2003 feiret de hundre år med opprykk til Eliteserien, det andre opprykket på like mange år. Comebacket ble fulgt av fotballfeber, fulle tribuner, cupfinaleseier og et splitter nytt stadion. Til slutt stod bare suverene Stabæk mellom Fredrikstad og seriegull, og alt lå til rette for en ny storhetstid i Plankebyen.

Konkurransen fra eget fylke stjal ingen nattesøvn fra de røde og hvite. Moss hadde abdisert uten kamp med sitt nedrykk i 2002, Kvik Halden ble aldri mer enn en torn i Fredrikstads side på nivå tre, og Sarpsborg . . . vel, Sarpsborg var Sarpsborg.

For byens ledende klubber, Sarpsborg FK og Sparta, var storhetstiden dokumentert i falmet sort-hvitt. Etter årtusenskiftet hadde de lokale breddeklubbene gjort flere forsøk på å samle krefter uten å få avkastning. Klubber gikk inn og ut, satsingslaget ble flyttet rundt, og i ulike konstellasjoner spilte de under fanene Sarpsborg Fotball, FF Sarpsborg, Borg Fotball, FK Sparta Sarpsborg, SFK Sparta og Sarpsborg Sparta FK, før de i 2009 landet på Sarpsborg 08.

Sommeren etter var klubben bare timer fra å følge forgjengerne til fotballens evige jaktmarker. De lå på nedrykksplass i 1. divisjon med poengtrekk i sekken og brukket rygg økonomisk. Regninger ble ikke betalt, lønn uteble, og kanskje reddet Conny Karlsson hele klubben da han gikk med på å avslutte sin trenerkontrakt. Mens Fredrikstad planla fremtiden, kjempet Sarpsborg 08 for å unngå konkurs.

Så snudde alt.

Selvstyrt revolusjon

– Det er en helt sprø historie, forteller Kjetil Berge.

Han var Sarpsborgs kaptein på banen, og en flittig brukt ressurs av klubben utenfor. Da Karlsson flyttet hjem til Sverige, ble Berge også involvert i trenerjakten:

- Assistenten til Conny, Stefan Hansson, hadde forsvunnet allerede. Nils Lexerød ville ikke ta over, og penger til å hente noen utenfra hadde vi ikke. Løsningen ble Roar Johansen, som egentlig var innleid keepertrener uten erfaring fra yrket.

Johansens vei til toppjobben var mildt sagt utradisjonell. Et par år i forveien hadde han gitt seg med fotball, men han lot seg overtale til å trene Sarpsborg-keeperne et par økter i uken. Året etter rakk han så vidt å ha tittelen assistenttrener, før han fra sommeren 2009 kombinerte 100 prosent stilling som lærer med hovedtrenerjobb i 1. divisjon.

- Jeg tenkte at her har jeg ingenting å tape, sier Roar Johansen.

- Det kunne ikke bli så mye verre. Nesten uansett hva vi gjorde ville alternativene være status quo eller opptur.

Følelsen av å ha lite å tape går igjen i fortellingen om Sarpsborgs snuoperasjon. Det samme gjør følelsen av at rett mann havnet på rett sted til rett tid. Martin Wiig, en av Sarpsborg-spillerne med erfaring fra øverste nivå, fikk en ny hverdag under det improviserte regimet:

- Nye trenere kommer gjerne inn med en tydelig filosofi og alle svarene klare. Med Roar ble det annerledes. Han var kanskje ikke den fotballfaglig sterkeste, men han var veldig flink med folk, og la til rette for en kreativ prosess jeg ikke opplevde noe annet sted som spiller. Vi diskuterte fotball, utviklet spillestil og la kampplaner sammen.

- Vi skulle spille sånn det passet oss, utdyper Berge, og fortsetter:

- Det var noen artister på laget, Wiig og Hoås for eksempel, som ikke skal ha et system tredd ned over hodet. De måtte få gjøre det de følte var bra. Vi ble enige om å bruke treningene på fotball og kombinasjonsspill. Det var nesten ikke lov å spille ballen over knehøyde, og den skulle spilles ut bakfra uansett. Vi hadde ingen oppmålt vei for hvor vi skulle gå, den veien måtte vi finne sammen.

- Vi ble markedsavdeling også, fortsetter Ole Heieren Hansen.

- Alle gutta fløy rundt i byen for å hente inn penger fra lokale bedrifter, både for å holde klubben i live og for å sikre langsiktige inntekter. Det tror jeg smittet over på det sportslige også. Vi bestemte oss for at vi skulle snu dette sammen.

Blå himmel / Rød skjærsild

Få dager etter Karlssons oppsigelse, vant Sarpsborg 1-0 over Kongsvinger på eget gress. Likevel er det den påfølgende kampen de trekker frem som sesongens vendepunkt. Sarpingene reiste til Nybergsund som ligaens svakeste bortelag, og havnet under 0-2 før pause.

- Vi var et ekstremt dårlig bortelag, ler Kjetil Berge.

- Jeg tror ikke vi hadde vunnet borte på nesten et år. Men da vi dro til Nybergsund ble vi enige om å ufarliggjøre kampen. Det verste som kunne skje var enda et bortetap, vi skulle spille på vår måte uansett.

Banen yngstemann, Magnar Ødegaard, hadde gått rett inn på laget etter sin 16-årsdag. Han husker kampen både for snuoperasjonen og måten den skjedde på:

- Nybergsund var en tøff bortebane. Jeg husker de hadde Kim Ojo på topp, blant annet, det var et steg opp fra hva jeg var vant til. Men vi fortsatte å spille vårt spill selv om vi havnet under. I andre omgang slo vi tilbake, spilte festfotball og tok seieren på overtid.

Johansens mannskap åpnet med syv poeng på de fire første kampene, deretter fulgte ni strake kamper uten tap. Det ble seire over Sogndal borte og serieleder Hønefoss hjemme, samt tre- og firemålsseire over lag rundt dem på tabellen. Nedrykksplassen i slutten av juni var byttet ut med kvalikplass i tidlig september.

- Jeg visste at vi var bedre enn tabellsituasjonen tilsa, vi hadde bare ikke fått det ut, forteller Berat Jusufi.

- Mye av spillet vårt var innarbeidet under Conny, men Roar kom som rett mann til rett tid. Utover høsten ble selvtilliten bare bedre og bedre for hver kamp, fortsetter han.

Trener Johansen bekrefter følelsen av uovervinnelighet:

- Til slutt følte at jeg kunne snakke om hva som helst i garderoben før kamp. Vi kom til å vinne uansett. Så sterk var troen vår på oss selv.

25. oktober, i nest siste serierunde, ble Øyvind Hoås eneste målscorer mot HamKam. Seieren sikret 5. plass for Sarpsborg, og dermed også opprykkskvalifisering etter endt seriespill. Samme dag spilte en langt større klubb med kniven på strupen i Eliteserien. Mens kaos-klubben Sarpsborg gikk fra seier til seier, hadde verden rast sammen i sakte film for Fredrikstad.

Året huskes for krangler både internt og for åpen mikrofon, svake resultater og konstant bunnkamp. I Sarpsborg satt en av Fredrikstads opprykkshelter fra 2002 og 2003, Bjørnar Johannessen, med en vond følelse:

- Jeg hadde hatt en utrolig fin reise med Knut Torbjørn Eggen og de andre gutta i FFK. Å oppleve en slik opptur med det lokale laget ditt er stort. Fredrikstad er en så fin fotballby også. Ingen hadde forventet at de skulle gjøre det så dårlig i 2009. Kanskje det er derfor det gikk som det gikk?

I Fredrikstad ble Tom Nordlie hentet inn som ny trener på sensommeren, men selv om poengsnittet gikk opp, vedvarte nedrykkstrusselen for de røde og hvite. Da Bjørnar Johannessen og Sarpsborg tok poengene de trengte mot HamKam, røk Fredrikstad på et avgjørende 1-2-tap for Molde. Første scoring kom fra den gamle Sarpsborg-helten Makhtar Thioune, og moldenserne sementerte Fredrikstads skjebne. Skulle de spille i Eliteserien 2010 måtte to hindre passeres.

Det første het Sarpsborg 08.

Storebror og lillebror

Opprykkskvalifiseringen i 2009 bestod av to semifinaler og en dobbel finalekamp. I semifinalene spilte Fredrikstad hjemme mot Sarpsborg 08, mens Kongsvinger og Sogndal skulle kjempe om den andre finalebilletten.

Leter du lokalt nok finner du heldigvis noen som valgte Gjemselund, men nasjonens kollektive oppmerksomhet var rettet mot det gjenoppståtte dobbeltbyderbyet på Fredrikstad stadion.

- Vi så at det kunne skje noen runder i forveien, minnes Berat Jusufi.

- Det skulle en del til, men vi snakket flere ganger om hvor perfekt det hadde vært å møte Fredrikstad. Da stod det vel skrevet i stjernene at det måtte bli sånn.

De to byene, som teknisk sett har vært en sammenvokst dobbeltby i lang tid, trengte ingen unnskyldning for å fyre opp under århundrer med rivalisering. Sportslig sett var Fredrikstad alt annet en drømmemotstander, men ekkoet fra fortidens finaledramaer vekket følelser i en såret fotballby.

- For oss var det et perfekt oppsett, sier Roar Johansen.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent