Josimar

Talentfabrikkens stjerneskudd

Andreas Schjelderup vraket noen av verdens største klubber da han gikk til FC Nordsjælland i sommer. Åtte måneder senere er 16-åringen månedens unge spiller i Superligaen og rekordholder i Europas yngste toppklubb.

Tekst: Vegard Egeland

Du forlot et velspillende og historisk sterkt Glimt-lag, der flere lokale talenter har tatt steget de siste årene. Hvordan lokket danskene deg ut av landet?

– Jeg ville finne en klubb som ville satse på meg og gi meg best mulig kamp- og treningsforhold. I sommer tydet lite på at jeg skulle få spilletid for A-laget til Glimt. Da ble 3. divisjon med B-laget den beste plattformen de kunne tilby, og med koronasituasjonen forsvant den plattformen også. FC Nordsjælland har et fantastisk akademi, og er bygget opp rundt ideen om at unge spillere skal få sjansen tidlig og selges videre.

Noen av verdens største klubber var også på banen, fristet det ikke å gå direkte til Liverpool eller Bayern München?

– Det fristet selvfølgelig. Men nivået på akademiet er like høyt her som de andre stedene jeg har vært, og jeg ønsket en kortere vei til A-laget. Før jeg tok valget i sommer var jeg også innom FC København, Feyenoord og PSV, men jeg likte hele ideen bak FC Nordsjælland. I debuten min mot Brøndby startet jeg, som er 04-er, sammen med en 03-er, en 02-er og noen 01-ere. Det er ganske sykt.

Dermed flyttet du utenlands alene, 16 år gammel, midt i en pandemi. Ble det jul nordpå eller flæskesteg på hybelen?

– Jeg fikk en måned i Bodø i jula. Familien var bare med ned den første uka, så jeg er glad for at det ble mulig med en juleferie.

Før ferien scoret du 8 mål på 11 juniorkamper. Hvordan vil du oppsummere høsten?

– Da jeg kom ned var jeg en del av U19-laget, og konsentrerte meg om å utvikle meg der. Den nasjonale U19-ligaen var en fin plattform å skulle levere på hver uke. Jeg ble med A-laget på en tre dagers treningsleir også. Det var hardt i starten, med høyere tempo og en helt annen fysikk, men man blir vant til det. Jo mer man er med, desto bedre går det.

På A-laget har du Johan Djourou som lagkamerat og Michael Essien i trenerteamet. Er du egentlig gammel nok til å skjønne hvor kult det er?

– Man tenker ikke så mye på det, men det er klart det er kult å stå på feltet og småspille med Essien. Jeg kjente godt til dem, og har spilt mye med dem på FIFA også. Essien er trener, men blir ofte med på øvelser hvis vi mangler en spiller. Det er mange småting man kan plukke opp fra dem.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent