Josimar

Mareks siste dans

I Napoli er Marek Hamšík den største siden Gud. I Slovakia er han enda litt større

Tekst: Vegard Egeland

Landslagsfotballens omdømme har sett bedre tider. For mange har ordet «landslagspause» blitt et skjellsord, en samlebetegnelse på ukene der stjernene splittes, ligaer settes på pause og hviledager presser tålmodigheten. Penger og politikk kaster mørke skygger over mesterskapene vi en gang elsket, og våre egne nederlag gnis inn når vi ser Panamá møte Tunisia på storskjermer vi ikke var gode nok for selv.

Samtidig representerer nettopp disse kampene en slags siste skanse mot den moderne fotballen. Landslagsspillernes tilhørighet kan hverken kjøpes, selges eller samles. Om verdens minste land fostrer verdens største spiller, vil verdens største spiller slåss for verdens minste land.

Dermed føles det vakkert, i all sin absurditet, når en av sin generasjons mest komplette midtbanespillere drar fra Kina til Göteborg for å rekke en siste dans med Slovakia. Kjærligheten til hjemlandet overvant pensjonskontoens umettelighet, og når sommerens eventyr sparkes i gang, er Marek Hamšík der han hører hjemme.

EM ville aldri blitt det samme uten.

Arven etter Nedvěd

Ordet «hjemland» er mer komplisert for Marek Hamšík enn for EM-spillere flest. Slovakias store stjerne ble ikke født i Slovakia i det hele tatt, men i et land som ikke lenger eksisterer. Sommeren 1987 lå Banská Bystrica i Tsjekkoslovakia, men da landets to deler skilte lag fem år senere, fikk Marek sitt nåværende statsborgerskap.

Hadde historien valgt en annen vei, ville han videreført en stolt tradisjon på Tsjekkoslovakias midtbane. Forgjengeren ville vært hans store idol, Ballon d’Or-vinneren Pavel Nedvěd. Slik ble det aldri. Nedvěd representerte Tsjekkia frem til 2006, der karrieren kulminerte med EM-bronsen i 2004, mens Hamšík debuterte for et markant svakere slovakisk lag i 2007.

Det er likevel en sterk kobling mellom de to. Nedvěd har kalt Hamšík sin sanne arving, og mener ingen spillere har lignet ham selv mer i egenskaper eller spillestil enn slovaken. Hamšík har trukket frem Nedvěd og Zidane som sine forbilder på banen, og sier han jobbet målrettet i oppveksten for å ligne de to på banen. Stafettpinnen har blitt vekslet, den måtte bare krysse en landegrense først.


Skal vi tro sagnet om Marek Hamšík var vekslingen uunngåelig. Slovakene forteller stolt om gutten som ble født med fotballsko i krybben og en skjebnebestemt stjernestatus. Seks år gammel forelsket han seg for første gang, da han fikk sitte oppe gjennom natten for å se Romário og Bebetos herjinger i USA-VM. Han dominerte på aldersbestemt nivå, også mot eldre spillere, alltid som maestro sentralt i banen.

Eventyret gis også en sosialrealistisk dimensjon. Da han fylte 15, ble Banská Bystrica for liten for det store talentet. For å gi sønnen en ordentlig sjanse, skal foreldrene ha solgt bilen for å sende ham til Slovan Bratislava. I mangel på penger flyttet Marek inn i en improvisert hybel i klubbens stadionanlegg, der målrettet trening gikk foran alt. Selv hans første date med kjæresten skal ha endt på Slovans treningsanlegg, der Marek demonstrerte vendinger og skuddteknikk mens unge Martina ventet tålmodig på tribunen.

Kanskje har stjernestatusen farget minnene, men oppvekstens trenere sparer ikke på skryten.

«Jeg trenger ikke endre på noe av det jeg sa da han reiste til Slovan – at han en dag ville bli en verdensklassespiller», fortalte Ivan Štulajter, en av Hamšíks første trenere. «Helt siden starten spilte han enkelt og aggressivt. Han hadde oversikt over hele banen og 100% dedikasjon til pliktene sine.»

«Etter første trening sa jeg at jeg ville ha ham», sa Igor Bôbik, som ble Hamšíks trener i hovedstaden. «Han hadde alt. Tobent spiller, godt hode for spillet, oversikt, selvtillit og eleganse.»

«Han hadde et talent fra Gud», supplerte ungdomstrener Anton Valovič mer poetisk, før han trekker frem mer jordnære egenskaper som treningsdisiplin, aksjonsradius og overblikk.

De tre ble alle en del av oppveksten, men måtte følge gjennombruddet fra avstand. Hamšík fikk et halvt dusin seniorkamper på nivå to i Slovakia, der et økonomisk vanskeligstilt Slovan var på en sjelden visitt, men vokste raskt fra den slovakiske hovedstaden også. 17 år gammel dro han videre fra både klubb og hjemland for å erobre verden.

I Pirlos fotspor

Fotballen er ikke så enkel som den var før. Som ungt talent i en moderne verden må du tidlig ta store beslutninger. Lokale klubber lokker med trygghet og tillit, storklubbene kan friste med akademier og skreddersydde utviklingsplaner, mens agenter sier alt du vil høre i bytte mot aksjer i forretningen de vet at du kan bli.

Historien forteller ikke hvem som ga hvilke råd til Marek Hamšík. Det unge talentet valgte en uvanlig mellomvei mellom trygghet og ambisjoner, da han sommeren 2004 signerte for Brescia, et lag som stort sett har hørt hjemme i Serie B. Laget var på den tiden klare for sin femte strake sesong i Serie A, men den rekordlange rekken var for god til å vare.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent