Josimar

Millionene som forsvant

Chinedu «Edu» Ogbuke Obasi har ved hjelp av en norsk advokat fått tak i kontoutskriftene til bankkontoen som ble opprettet for ham da han var Lyn-spiller. Han mener John Shittu har forsynt seg grovt av pengene hans.

Tekst: Lars Johnsen Foto: Tarjei Sel, Digitalsport, NTB Scanpix

I avgangshallen på flyplassen i Lagos ba John Shittu tenåringene sette seg. Agenten hadde noe viktig å si. Chinedu Ogbuke Obasi, «Edu» som han kalles, og de tre andre var på vei til Europa. Etter vel sju måneder i Cape Town utplassert av Chelsea, startet del to av reisen mot en proffkarriere. Det var viktig at de hørte etter. Fotballen er en kynisk og manipulativ bransje. Følger du ikke med, sluker den deg. Den bruker deg og kaster deg. Dagens stortalent er morgendagens gategutt, byttet ut med en yngre versjon med større dribleregister, bedre blikk for spillet og de rette forbindelsene. Du må gi alt, fortalte John Shittu.

Alle trenger noen i sitt hjørne, de fire tenåringene hadde John Shittu. Han sa han hadde de rette forbindelsene. Så lenge de fulgte hans råd, skulle han gjøre alt i sin makt for å hjelpe dem opp på de største scenene. Shittu så dem inn i øynene, én etter én, og Edu, stille og beskjeden av seg, slukte hvert ord:

«Jeg skal være som en far for dere.»

«Ikke hør på ukjente, ikke hør på white people.»

«De kommer bare til å utnytte dere.»

For fire unge gutter uten forutsetning for å skjønne mekanismene i fotballbransjen, var John Shittu den vergen de trengte, en av deres egne, en som kjente fotballen, som hadde kontakter i forbundet og hadde bodd i Europa. De var, tenkte de, i de beste hender.

Over høyttaleren kom beskjeden «calling all passengers to London». De reiste seg og gikk mot gaten. Om snaue sju timer ville de være i London. Fremtiden kunne bare komme.

I nesten ti år skulle Edu slavisk følge John Shittus råd, slik det ble uttalt i avgangshallen på Lagos’ internasjonale flyplass sommeren 2004. Det angrer han på i dag.

Edu har ved hjelp av en norsk advokat fått tak i kontoutskriftene til bankkontoen som ble opprettet for ham da han var Lyn-spiller. Han mener John Shittu har forsynt seg grovt av pengene hans.

Fra skolekamp til landskamp

Når europeere tenker på barnefotball i Afrika er spillerne barbeinte på brune gatestumper der støvskyen fyker opp hver gang de uskodde føttene eller ballen treffer bakken. Ballen er gjerne noe helt annet det norske barn bruker på løkka.

Sånn var det også for Edu.

– Barbeint på hardt underlag av jord. På gata. Til ball brukte vi det vi kunne finne, om det så var en appelsin eller plastposer som var bundet sammen. Jeg fikk mine første fotballsko da jeg var 12-13 år, dem arvet jeg av eldstebroren min Henry.

– Det var skruknotter av metall, til bruk på våte gressmatter. Ikke tilpasset steinhardt og tørt underlag. Det gjorde vondt å ha dem på, humrer Edu.

Fotballreisen som så langt har ført ham til Norge, Tyskland, England, Sverige, og nå den lille landsbyen Altach i det idylliske alpelandskapet Vorarlberg i Østerrike, på grensen mot Sveits, startet på jordgatene i Enugu, hovedstaden i delstaten med samme navn, sørøst i Nigeria. Edu var yngst i en søskenflokk på seks.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent