Josimar

Diamanten

To av verdens mest kjøpesterke klubber brukte lyssky midler i jakten på John Obi Mikel. Chelsea vant til slutt, men det kostet både store penger og omdømme.

Tekst: Lars Johnsen Foto: Tarjei Sel, Digitalsport, NTB Scanpix

Onsdag 11. mai 2005 var Lyn satt opp mot Klemetsrud i 1. runde i cupen på Mortensrud kunstgress. Manchester Uniteds egen TV-kanal var ifølge medieoppslag i Oslo for å intervjue mannen som skulle bli klubbens nye Roy Keane – John Obi Mikel. Det intervjuet skulle det aldri bli noe av. Oppmøte var klokken 16:00. Men Mikel dukket ikke opp og Lyn-laget måtte reise til kampen uten deres beste spiller. Klubbledelsen ante noe var på ferde og satte i gang en leteaksjon. Klokken 17:43, på en jordvoll med utsikt over kunstgressbanen, dukket Mikel opp iført hvit t-skjorte, hettegenser og jeans. Sammen med en mann i dress og sixpence på hodet, John Shittu.

Pressen flokket seg om dem. Mikel ville si minst mulig. Shittu var litt mer snakkesalig.

«Er han Lyn-spilller?», ble Shittu spurt.

«Ja, jeg tror det. Det er tre nigerianere her, og de vil bare være i dette landet. De elsker å være i Norge.»

«Krever du penger av Lyn etter United-handelen?»

«Jeg har aldri krevd penger fra noen.»

«Men du er hans agent, og har vel krav på det?»

«Jeg har ikke krevd det som agent», svarte Shittu.

Rett etterpå forsvant Shittu og Mikel – og Lyns førstekeeper Ali Al-Habsi – i en sølvfarget Golf. Lyn kontaktet politiet for å få stoppet bilen. Men ettersom Mikel ikke ble ansett å være i livsfare, ble det ikke satt i gang noen politijakt.

I en nyhetssak om Mikel-forsvinningen kunne VG oppdatere sine lesere om at VGs reporter i London samtidig satt og snakket med Daniel Fletcher, en annen fotballagent som hevdet å ha en gyldig agentkontrakt med Mikel.

Dagen etter opptrinnet på Mortensrud tok, ifølge Mikels stevning av Morgan Andersen sendt Oslo Tingrett 25. november 2005, John Shittu med seg Mikel til London, der han ble til han reiste videre til Paris for å slutte seg til den nigerianske U20-VM-troppen som skulle i aksjon i Nederland i juni.

Før Mikel ble hentet av Shittu – eller «kidnappet» som Morgan Andersen kalte det – hadde han spilt fire Eliteserie-kamper for Lyn.

Bakteppet

I et vitneutsagn John Shittu avla til Fifas Dispute Resolution Chamber (DRC) i 2006 fortalte han historien om hvordan han hadde blitt kjent med kvartetten som etter hvert skulle havne i Lyn. En ansatt i det nigerianske fotballforbundet, U17-landslagets keepertrener, Dosu Joseph, varslet Shittu høsten 2002 om et knippe svært talentfulle nigerianske spillere i tenårene han kjente til – en av dem var John Obi Mikel. Shittu ba Joseph holde oppsyn med guttenes utvikling. I februar 2003 var guttene i Shittus kikkert samlet med det nigerianske U17-landslaget i Egypt for å delta i turneringen UEFA-CAF Meridian Cup. Turneringen, som gikk annethvert år fra 1999 til og med 2007, samlet fire europeiske og fire afrikanske U17-landslag til dyst. Det var en type turnering der de beste stadionsetene var reservert agenter og speidere fra europeiske klubber.

En av dem til stede var sjefsspeider i Manchester United, Jim Ryan. Ryan hadde lagt spesielt merke til to spillere på Nigeria – Mikel og Isaac Promise. Ifølge Shittu, tok Ryan kontakt med det nigerianske fotballforbundet (NFA) for å tilby de to nigerianerne et treningsopphold i Manchester United.

Shittu visste alt om guttenes bevegelser. Selv om han på dette tidspunktet ikke på noen måte representerte spillerne, han hadde ikke engang møtt dem, ble han oppdatert gjennom Joseph som hadde regelmessig kontakt med de unge guttene.

De tre beste lagene i Afrikamesterskapet i juni 2003 kvalifiserte seg til 2003-versjonen av U17-VM i Finland, som skulle gå av stabelen to måneder senere. Nigeria slo Egypt i bronsefinalen og sikret seg plass i VM.

I juli 2003, i forkant av U17-VM i Finland, var Mikel og Isaac Promise på treningsopphold i Manchester United. Samme måned møttes Shittu og Mikel for første gang. «Selv om jeg ikke hadde noen undertegnet kontrakt med ham på dette tidspunktet, startet jeg å representere ham etter hans eget ønske», har Shittu uttalt.

Alle fire som skulle havne i Lyn, i tillegg til Isaac Promise, var tatt ut i Nigerias VM-tropp. Ezekiel Bala scoret i Nigerias åpningskamp mot Costa Rica, som endte 1-1. Bala og Mikel scoret Nigerias mål da Australia ble slått 2-1. Med 0-1 for Argentina i den siste kampen, med lik målforskjell og dødt løp i innbyrdes oppgjør, måtte det loddtrekning til for å avgjøre hvem av Costa Rica og Nigeria som knep 2. plassen og avansement til cupspillet. Nigeria tapte loddtrekningen.

I etterkant av mesterskapet i Finland reiste Mikel og Isaac Promise tilbake til Manchester. Denne gangen var John Shittu med.

Her møtte han Alex Ferguson, Jim Ryan og lederen for Uniteds akademi, Les Kershaw, for å diskutere mulighetene for en avtale. De kom ikke til enighet. Det sto på økonomi – og det handlet om hvor guttene skulle oppbevares.

Fifa-reglene for internasjonale overganger for mindreårige var da, som de fortsatt er, klare: Det var forbudt. Den eneste måten for en klubb å sikre seg et stortalent fra et annet kontinent var gjennom kreative manøvre. Om alt går etter planen, kan storklubben annonsere at den har signert et unikt talent den dagen spilleren fyller 18 år og ikke lenger er mindreårig.

Ifølge Shittu, ville Manchester United plassere Mikel og Isaac Promise i et land i Sør-Amerika – og det kunne han ikke gå med på.

Ifølge vitneutsagn fra Les Kershaw hadde Manchester United forsøkt å sette opp bankkontoer for guttene i Nigeria, som skulle livnære dem mens de ventet på å bli gamle nok til at de kunne overføres Manchester United på lovlig vis.

I sitt vitneutsagn til Fifa, fortalte Mikel at Jim Ryan hadde ringt ham i Nigeria og bedt ham åpne en bankkonto i hjemlandet fordi United skulle overføre 80 000 pund til ham. Mikel åpnet en konto, men det kom ingen penger.

United i presse-trøbbel

Manchester United var på dette tidspunktet gjenstand for et kritisk mediesøkelys. Det foregikk en åpen maktkamp på Old Trafford mellom Alex Ferguson og to irske eiere i klubben, JP McManus og John Magnier. Maktkampen skulle etter hvert rydde vei for Glazer-familiens overtakelse av klubben.

Det handlet om veddeløpshesten Rock of Gibraltar, eid av McManus og Magnier. Ferguson hevdet han eide en andel av hesten, og truet med rettslige skritt om han ikke fikk den andelen han hevdet han hadde krav på. De to hesteeierne la trykk på klubbstyret og mente det burde etterforske overgangsavtaler der Fergusons sønn og United hadde vært involvert. Ferguson skal ha presset 13 unge spillere til å signere med sønnen, og senere kom det frem at Jason Ferguson skal ha tjent store summer på å bistå United i overganger.

United var, ifølge Shittu, i villrede om hvordan de skulle få sikret seg de to nigerianske talentene. De tålte ikke mer dårlig omtale. Likevel forsøkte United ifølge Shittu å få Mikel og Isaac Promise til å signere agentavtaler med nettopp Fergusons sønn.

Shittu reiste hjem til Nigeria uten noen avtale med Manchester United for de to guttene, og Mikel begynte å bli utålmodig. John Shittu tok kontakt med Gwyn Williams i Chelsea. Chelsea ville gjerne ta en titt, og Emmanuel Sarki og Ezekiel Bala trente med London-klubben allerede. I november 2003 satte Mikel og Shittu seg på flyet fra Lagos til London – sammen med dem var Chinedu Ogbuke Obasi. Isaac Promise drømte fortsatt om Manchester United, og ønsket ikke å være med. Han skulle aldri bli United-spiller, men fikk en fin karriere i Tyrkia, og var kaptein da landslaget, med Edu i troppen, tok OL-sølv i Beijing i 2008. Isaac Promise døde av hjerteinfarkt 2. oktober 2019, som spiller i de lavere divisjonene i USA, 31 år gammel.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent