Josimar

Rykk tilbake til start

Mot slutten av 2019 lanserte mosseklubben Rapid Athene en kraftig satsing på kvinnefotballen, gjennom et nyetablert seniorlag og en rekke tiltak rettet mot barn og unge. Så kom pandemien, og alle planer havnet i skuffen.

Tekst: Marius Lien

Flere kopper kakao. Fire sjokoladeboller. Fire splitter nye fotballer. Og fire smilende seksåringer med knall røde kinn, som inntar etter-trening-belønningen sittende med en meters avstand.

Det er en våt marskveld på Melløs stadion i Moss. Dagen i forveien kom et overraskende halvmeters snøfall. Dagen før der igjen strammet kommunen nok en gang inn koronatiltakene et knepp. Resultatet er at bare en brøkdel av den vanlige gjengen har dukket opp på trening.

– Da er det fint å kunne gjøre litt ekstra for de som kommer, sier Clas André Guttulsrød.

Gjennom 1990-tallet og deler av 2000-tallet var han eliteseriekeeper for Bodø/Glimt, HamKam, LSK og Moss. Nå er han trener, keepertrener og altmuligmann i Rapid Athene, klubben som deler Melløs stadion med nettopp Moss.

Mot slutten av 2019 så fremtiden lys ut. I kompaniskap med samboeren Linda Wensell – som spilte fotball på øverste nivå med Grand/Bodø – frontet Guttulsrød en ny satsing. Klubben skulle bli et samlingspunkt for kvinnefotballen i byen, og seniorlaget var på vei inn i 3. divisjon. På sikt var målet å bli den beste klubben i Østfold, og på nettsiden var ambisjonen nedskrevet: «I 2020 starter klatringen mot Toppserien!» En solid tropp sto klar. De mest erfarne spillerne hadde bakgrunn fra høyere nivåer. To spillere fra Danmark var hentet inn, og et sultent J17-lag banket på døra.

– Vi rakk ikke å spille en eneste kamp, sier Guttulsrød.

Før avspark slo nemlig koronaepidemien inn over landet.

På toppen av Norge

Før vi fortsetter med livet i 2021, la oss ta et blikk i bakspeilet. I 1978 arrangerte NFF for første gang cupen for kvinner. Året etter var Sprint/Jeløy fra Moss tapende finalist. Fra 1985 til 1988 vant Sprint fire cupgull på rad. I 1984 ble det for første gang utdelt et slags seriegull i kvinnefotballen. Det ble spilt tre regionale serier, og vinnerne møttes i et sluttspill. Da poengene ble telt opp, var Sprint/Jeløy vinneren. Det samme skjedde i 1986. I 1987 ble den nasjonale 1. divisjon avholdt for første gang. Klepp vant og Sprint fikk sølv. Jeløy-klubben tok gull i 1990 og 1993, men så begynte motbakken å manifestere seg.

Som så mange andre klubber har gjort, både tidligere og senere i historien, bestemte Sprint seg i 1995 for å legge ned kvinnefotballen. De tre VM- og EM-mesterne Bente Nordby, Heidi Støre og Agnete Carlsen ble med over brua og inn til Melløs stadion, der den nystartede klubben Athene Moss så dagens lys. Athene nådde cupfinalen i 1999, og i 2001 var det unge supertalentet Lise Klaveness en del av en ny offensiv. Men sesongen endte i nedrykk. Hele elitesatsingen forsvant i dragsuget, og seniorlaget ble lagt ned.

Athene etablerte et haltende samarbeid med Sportsklubben Rapid, som også holdt til på Melløs. I 2011 ble fusjonen Rapid Athene en realitet. I 2018 ble klubbens herrelag lagt ned, og igjen på matta sto en ren kvinneklubb. Spørsmålet var: Ville den være levedyktig?

Gjennom 2000-tallet har seniorlag for kvinner kommet og gått i den tradisjonsrike fotballbyen. Ekholt, Kambo, Sprint og Eika har alle hatt vind i seilene i perioder, men ingen har klart å etablere seg som en bred jenteklubb man alltid kan regne med. En klubb som bare er der, uansett hva som skjer.

Den plassen ønsket Rapid Athene å ta.

På bunnen av Norge

For to år siden spilte Rapid Athenes 2004-lag regional serie. Wensell (fra Sømna i Nordland) og Guttulsrød (innfødt mossing) var trenere. Datteren Julia var keeper.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent