Josimar

Brøndbys revansj

Brøndby solgte stjernene, ga tillit til de unge, og brøt en femten år lang forbannelse.

Tekst: Vegard Egeland

Andre pinsedag våknet Københavns Vestegn fra et år i dvale. Danmark hadde lagt andre Covid-bølge bak seg, også denne gang med de tett befolkede Vestegn-kommunene som episenter, og for landets fotballsupportere var den nye hverdagen blitt gammelt nytt. I sesonginnspurten fikk toppfotballen gradvis åpne for rutenettplasserte entusiaster, likevel var det noe syndig over folkemengdene som samlet seg i Den hellige ånds langhelg.

Etter et uendelig langt og fornuftig år, var det følelsenes tur.

Tusenvis av gulkledde hadde samlet seg på Brøndbyøster stasjon. Med en hale av røyk krysset de broen til Brøndbyvester, før de entret et stadionområde de knapt hadde sett den siste sesongen. Noen fant frem billetten for å komme videre, andre ville bare være der når det skjedde.

Generasjoner fylte tribunene på Brøndby stadion. De eldste husket tiden før klubben, reisen gjennom ligasystemet, semifinalen i UEFA-cupen og årene da ligagull var en forventning. De yngste hadde aldri kjent annet enn motgang. I mellomsjiktet fant vi dem som vokste opp i Nordens største fotballklubb, men som var blitt degradert til lillebror i egen by og et ufrivillig sirkus på den danske fotballscene.

Uansett hvor de kom fra, dette var dagen det skulle snu. Kunne snu. Kanskje. Brøndbys femten år lange forbannelse var én kamp fra å brytes, men de hadde rotet bort bedre utgangspunkt før. Klokken 17:00 blåste dommer Jakob Kehlet i sin favorittfløyte, og i et lite sekund holdt 10 000 tilskuere pusten.

Eventyret

Om du kun følger Superligaen i sidesynet, kan du tilgis for å plassere Brøndby blant landets tradisjonsklubber. For oss under 40 har de alltid vært der. I toppen av ligaen, på tokt i Europa, i Royal League den gang «topp fire» var fotball-Norges målestokk. Men i denne misoppfatningen ligger det også en undervurdering av hvor sterk klubbens reise har vært.

Brøndbyernes Idrætsforening ble stiftet i 1964, da Brøndbyøster og Brøndbyvester samlet krefter rundt kommunens nye fotballbane. Ingen av moderklubbene hadde et A-lag verdt å snakke om, og først på 70-tallet tok kompislaget steget mot noe som kunne minne om toppfotball.

Eventyret begynte, slik de ofte gjør, med en serie tilfeldigheter. 16 år gammel ble Per Bjerregaard med familiens flyttelass fra Randers til hovedstaden. Det unge talentet drømte om overgang til KB, men ville finne seg til rette i lokale Brøndbyøster IF først. Der ble han med gjennom sammenslåingen, og etter ti år som spiller fikk han jobben som formann i Brøndby IF, en stilling han beholdt i 40 år.

Bjerregaard hadde store ambisjoner for A-laget, og siktet høyt i sin første trenerjakt. Den profilerte landslagsspilleren Finn Laudrup hadde flyttet til nabolaget etter et proffopphold i Østerrike, og til alles overraskelse takket han ja til en jobb som spillende trener på nivå fire. Signeringen satte Brøndby på fotballkartet og lokket flere gode spillere til klubben, men Finn bidro med mer enn navn og kunnskap. Med til klubben ble også sønnene Michael (8) og Brian (4), som begge har spilt viktige roller i en stolt historie.

Et revitalisert Brøndby rykket opp til 3. divisjon i 1974, til 2. divisjon i 1977, og i 1981 fullførte de reisen med opprykk til øverste nivå. Første kamp på toppnivå vant de 7-1, med den da 17 år gamle Michael Laudrup som tomålsscorer. Samme år ble Michael klubbens første landslagsspiller, årets spiller i Danmark, og til slutt solgt til Juventus.

Det tok fire forsøk å sikre klubbens første seriemesterskap, derfra så de seg ikke tilbake. Satsingen på bredden begynte også å gi uttelling, og da mesterskapet ble fulgt opp i 1987 og 1988, hadde unggutter som Brian Laudrup og John «Faxe» Jensen gått hele veien i egen klubb.

Nasjonale mesterskap åpnet også døren til den internasjonale scene. Første forsøk endte med knepent kvartfinaletap for Porto, og året etter tok de den skandinaviske fotballtronen da de slo ut regjerende mester IFK Göteborg.

Den største prestasjonen kom likevel i 1990/91-sesongen. Morten Olsens mannskap åpnet Europa-turneen med en 5-0-seier over Eintracht Frankfurt, slo Ferencváros 4-0 sammenlagt, Bayer Leverkusen ble slått 3-0, før Torpedo Moskva ble slått på straffer i kvartfinalen. På Stadio Olimpico hadde Brøndby finaleplassen til det 87. minutt, da Rudi Völler pirket inn en retur fra Peter Schmeichel og sendte Roma til himmels.

Det stoppet heller ikke der. Da Danmark vant EM i 1992 var det Brøndby-spillerne «Faxe» og Kim Vilfort som scoret i finalen, og hele elleve spillere i troppen spilte eller hadde spilt for Brøndby. Flere store kvelder fulgte på 90-tallet, som da Dan Eggen senket Liverpool på Anfield, eller da de vendte tilbake til kvartfinalen i UEFA-cupen etter en ny 5-0-seier på tysk jord.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent