Josimar

Banehopping: Stade du Vivier d’Oie

Brussel, Belgia. Kapasitet: 10 000

Tekst: Marius Lien

På slutten av 1800-tallet trengte den nystartede klubben Racing en ny bane. Klubben hadde flyttet rundt i noen år, men i 1901 fikk den tilslaget på en tomt i Vivier d’Oie i utkanten av Soignies-skogen. Tribunen ble bygget i betong, noe som var et revolusjonerende materiale i tribunearkitekturen i datidens Belgia. Banen ble åpnet i 1902, som Racings hjemmebane. To år senere spilte Belgia sin aller første landskamp der – den endte 3-3 mot den store naboen i sør. Enda et par år senere ble kallenavnet «De røde djevlene» for første gang brukt om det belgiske landslaget, på Stade du Vivier d’Oie – eventuelt på De Ganzenvijer stadion, hvis man snakker nederlandsk. Etter første verdenskrig ble stadionkomplekset utvidet, og belgierne kunne nå konkurrere i blant annet tennis og landhockey i skogkanten i Vivier d’Oie. 

Racing var i noen år et heislag, men da klubben etablerte seg i toppdivisjonen etter andre verdenskrig ble banen for liten. Klubben holdt seg ikke lenge i toppen, og i etterkrigstiden gjennomgikk den ulike fusjoner. Et av resultatene var at den nye klubben RRC de Boitsfort så dagens lys på 1980-tallet. Klubben spiller nå på tredje nivå i Belgia, og av og til går kampene på Stade Vivier d’Oie. I 2010 bestemte myndighetene at hovedtribunen – og dermed stadion som helhet – var verneverdig.