Josimar

Bella Italia

Mina Bergersen (18) lever proffdrømmen på rekruttlaget til AS Roma. Hverdagen er så langt unna livet i norsk fotball man kan komme.

Tekst: Herman Berg

Fortsatt er det få kvinnelige fotballspillere i Italia sammenlignet med andre stornasjoner i fotballverdenen. Og fortsatt er ikke Azzurri helt i toppsjiktet, verken på europeisk klubbnivå eller i internasjonale mesterskap. Men i Italia har alle de største fotballklubbene begynt å etablere damelag i Serie A. Og nå innføres det snart proffotball. Da spares det ikke på noe. Fotballgiganten jobber målrettet med å oppnå full fotball-likestilling i et land som ellers sliter stort med å overbevise omverdenen at patriarkatet er historie, forlatt på en øde øy en gang i det forrige århundre.

Roma-modellen

Jeg tror egentlig ikke det jeg hører. Presseansvarlig for AS Roma, Camilla Spinelli, har begynt å ramse opp alle de sportslige rollene som er knyttet til damelaget til Serie A-klubben. Jeg sliter med å henge med. Vi begynner å telle og finner ut at det er totalt 12 personer. I tillegg kommer de administrative stillingene, inkludert hennes egen rolle som presseansvarlig.

Vi snakker hovedtrener, assistenttrener og keepertrener. AS Roma har to fysioterapeuter som blant annet tar seg av forberedelser til kamp og skadeforebygging. Pluss tre såkalte «performance coaches». Disse skal hjelpe spillerne med å bli den beste versjonen av seg selv, både fysisk og mentalt. Vi finner også én matchanalytiker og to leger i det sportslige apparatet. I tillegg har de en ernæringsfysiolog som sørger for å fylle på med de rette måltidene.

Disse 12 er knyttet til ett lag. De andre nivåene nedover i aldersbestemte klasser (rekrutt/J19, J17 og J15) har nøyaktig samme omfang på de sportslige ressursene og støtteapparatene. Modellen har de kopiert fra herresiden i AS Roma; her er det ingen forskjell om du er gutt eller pike, mann eller dame.

Inntoget av herreklubber gjør det altså mulig for kvinnene å trene daglig, på fulltid på topp treningsanlegg med en spesialisert stab av høyt kvalifiserte fotballressurser. Det er relativt liten forskjell på toppklubbene i Serie A som satser på kvinnefotball, selv om noen selvsagt har større ressurser og bedre økonomi enn andre.

– Jeg synes det er utrolig proft. I Roma er det en person for hver eneste ting vi driver med, de dekker alle områder. En til å henge opp drakter og fikse ting i garderoben, en annen som kommer med vann til oss. Vi trenger ikke tenke på å lage mat. Og her vi bor, her får vi frokost, lunsj og middag hver dag. Klærne blir vasket, og vi får ryddet rommene. Det er skikkelig luksus, vi trenger bare tenke fotball, sier norske Mina Bergersen (18), som spiller på rekruttlaget til AS Roma. De trener på et anlegg som eies av det italienske fotballforbundet.

Daglig leder Hege Jørgensen i Toppfotball Kvinner ler litt når vi forteller henne om det imponerende volumet av sportslige ressurser og støtteapparat som stilles til disposisjon for italienske fotballkvinner. Det er disse rammebetingelsene norsk kvinnefotball skal konkurrere mot fremover.

– Det høres jo fantastisk, men likevel litt i overkant ut. Vi trenger ikke privatfly for å prestere godt i Europa. Slik er det når du har astronomiske budsjetter til disposisjon. Med inntoget av herreklubbene i Europa kommer de store pengene også inn i kvinnefotballen. For norske klubber er vi jo et stykke unna, herresiden i Norge hadde brukket ryggen fullstendig, medgir hun.

Samtidig understreker Jørgensen at investeringslysten i norsk kvinnefotball er større enn noen gang før, og at de jobber med å bli best på de områdene der vi kan være best.

– Jeg opplever at det nå er en veldig offensiv innstilling og stor investeringsvilje, både fra næringslivet, som virkelig har fått øynene opp for kvinnefotballen, men også fra herreklubbene i Norge. I motsetning til de andre fotballnasjonene har vi jo fått kvinnefotballen opp å stå på vårt eget solide fundament, uten bistand hittil. Vi har ikke kapitalisert på satsingen fra herreklubbene ennå. Det har vi faktisk til gode, sier hun og fortsetter:

– Vi vet at de store klubbene på kvinnesiden i Europa går med underskudd. Men satsingen finansieres av herreklubbene, som investerer fordi de skjønner at dette lønner seg på lang sikt. De forstår at det er på kvinnesiden veksten blir størst i årene som kommer, og det er nå de legger fundamentet for å henge med i racet, sier lederen i Toppfotball Kvinner.

Når likestilling bare er tall

Norge ligger på tredjeplass på oversikten til World Economic Forum når det gjelder likestilling. Men vi sliter å holde ledende posisjoner innen enkelte kvinneidretter, på områder hvor vi tidligere dominerte.

– Det er så absurd. Norge er ett av verdens rikeste og beste land å bo i. Vi er blant verdens mest likestilte, likevel risikerer vi nå å bli fraløpt innen kvinnefotball. Jeg mener en hovedårsak er at fotballen har gjort mange gale valg underveis, sier Hege Jørgensen til Josimar.

Tallene tale er brutale. Med unntak av 2013, da Even Pellerud tok oss til en EM-finale (tap 0-1 mot Tyskland), har vi siden 2010 slitt med å plassere oss blant de ti beste i verden på FIFA-rankingen. Vi må helt tilbake til mars 2007 for å finne siste gang vi hadde en pallplass, da lå kun USA og Tyskland foran oss.

– Kvinnefotballen har i årevis vært venstrehåndsarbeid for altfor mange innen norsk fotball. Det handler overhodet ikke om vond vilje, men fordi vi har vært styrt av et maskulint og markedsorientert tankesett. I tillegg har fotballen tatt vår posisjon for gitt. Norge begynte med kvinnefotball tidlig, fikk et forsprang internasjonalt og etter hvert har alt gått på autopilot. Klubbene har måttet klare seg selv, mener Jørgensen.

I en ekstern rapport, som Toppfotball Kvinner har fått utarbeidet, er syv ligaer satt skikkelig under lupen. Den setter søkelys og gir nyttig informasjon om land som Norge regner å konkurrere med om topp-posisjonene blant fotball-ligaene for kvinner i Europa: Frankrike, Spania, Tyskland, England, men også Italia, Nederland og Sverige. Damallsvenskan var kanskje den aller sterkeste ligaen i verden for ikke mange år siden, med stjernespillere som brasilianske Marta, den svenske kapteinen Caroline Seger og den spanske legenden, Verónica Boquete, som i dag spiller for AC Milan.

Ett av de landene Jørgensen vet kommer til rase forbi oss, er nettopp Italia. Foreløpig ligger de bak oss på FIFA-rankingen (Norge er nummer 12, Italia nummer 14), men skulle vi følge likestillingsbarometeret til Verdens økonomiske forum burde forskjellen vært langt større. I norsk favør.

Vi må helt ned på 63. plass for å finne den italienske plasseringen fra i år.

– Det er en liga og et land som kommer til å komme enormt de nærmeste årene, det vet vi. De har ligget bak på talentutvikling, og er langt fra likestilte. Det er heller ikke mange tilskuere på kampene. Likevel sørger inntoget av de italienske herreklubbene for at vi kan risikere å bli passert på kort tid. Vi tror den italienske ligaen kommer til å etablere seg som en av de aller beste. Vi mener likevel det er realistisk for Norge å henge med. Det er utrolig mye positivt som skjer her hjemme, og vi har alle muligheter. Men det må investeres, og det må gjøres nå. Vi har ikke tid til å vente, sier Hege Jørgensen.

Ifølge statistikk fra det italienske fotballforbundet (FIGC) er det over én million lisensierte spillere og 12 500 fotballklubber i Italia. En forsvinnende liten andel av disse er kvinner. Andelen har riktignok steget sterkt, men det var ved siste opptelling kun 31 000 kvinnelige fotballspillere.

Sammenliknet med Norge er det få. Vi regner fortsatt med totalt rundt 100 000 jente- og kvinnefotballspillere her i landet på barne- og ungdomsnivå.

– Vi har den største tettheten og er verdensmestre i antall jentespillere når du sammenlikner folketall. Det gjør oss til optimister også fremover, sier Hege Jørgensen.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent