Josimar

Diegos siste dribleraid

Siden Diego Maradona sin død har det oppstått et nytt sosialt fenomen i Argentina: På spontant vis bestemte folk seg for å gjøre smerte og savn om til fargerike hyllester. Ett år etter hans bortgang, har det dukket opp veggmalerier av legenden i alle kriker og kroker av landet.

Tekst: Maximo Randrup Oversatt av Einar Lundblad og Hilde Sømod Staurland

Diego Armando Maradona døde ikke. Han tok ny form på murveggene. «Fra Ushuaia til Quiaca» er en velbrukt frase som brukes om noe som strekker seg over hele Argentina (fra den sørligste delen til den nordligste delen, nær Bolivia) og passer godt for å billedliggjøre dette fenomenet. Siden slutten av fjoråret, etter Diegos farvel, vokste det frem en enorm nasjonal hyllest, en «Maradonisering» av det urbane rom. I hele landet dukket det plutselig opp veggmalerier med motiver av ham.

Det argentinske folket hadde et behov for vise sin takknemlighet og ha ham fysisk til stede i omgivelsene. De klarte ikke å godta Maradonas død, og disse veggmaleriene ble en måte å unngå hans jordlige avskjed på. Den evige 10-er driblet seg forbi sin egen død.

– Jeg var veldig preget og bestemte meg for å lage en liten hyllest til ham. Veggmaleriet mitt var et av de første: jeg husker at Diego døde på en onsdag og allerede på torsdagen var bildet ferdig. Maradonas velkjente silhuett er jo allerede et kunstverk, og jeg har bare hatt gleden av å gjenskape den på veggen, sier Aldo Cardozo Morelli, som lagde en Maradona med vinger i byen Corrientes.

Adrián López har malt et portrett av ham i Chivilcoy og utdyper:

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent