Josimar

Gruppe D: Bygningsarbeideren

Emmanuel. Hjemland: Uganda. Tid i Qatar: 6 måneder. Yrke: Bygningsarbeider og maler. Lønn: Varierende.


Tekst: Marius Lien, Lars Johnsen, Sam Kunti og Håvard Melnæs

«Her kjennes det ut som om jeg har håndjern på, selv om jeg egentlig ikke har det.»

De fleste av oss kom på grunn av Covid-19. Businessen var helt nedstengt. Og når businessen var nedstengt, fikk vi ikke betalt. Hjemme jobbet jeg som event manager, jeg sto bak forskjellige typer forestillinger. Musikk, teater. Å sette i stand scenene, og å kjøre lys. Det var en interessant jobb, jeg fikk sett konserter med de store artistene i Uganda – gratis, for jeg var backstage eller ved lysene hele tiden. Det var en bra jobb før Covid. Men så gikk det to år uten arbeid. Vi trodde systemet ville få oss ut av problemene, men det skjedde ikke. Jobbene var utenlands, så vi tenkte – vi må dra utenlands.

Her får jeg ikke brukt noen av de ferdighetene. Jeg kan ikke, på grunn av kontrakten. Hadde jeg kommet på et fritt, åpent visum kunne jeg ha søkt på en hvilken som helst jobb. Men på den kontrakten jeg har nå, så sier visumet at jeg bare kan jobbe for this company. Hvis jeg skulle ta en jobb for en annen arbeidsgiver er det bot. 4200 qatarske rijaler for å jobbe for en annen person.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent