Om å gi opp fotballen
VAR har – i motsetning til alt annet rart som eiere, direktører, medier og sponsorer har funnet på – endret fotballens grunnleggende stemninger på radikalt vis. Derfor er den i ferd med å miste meg for godt.
Jeg er fortsatt interessert, men det er sjelden jeg orker å se på toppfotball lenger. Jeg føler meg av og til som en eldre herre i Liverpool som Erik Niva snakket med under en reportasjereise der i 2004. Mannen hadde ikke vært på Anfield på sju år, etter før det å ha vært der fast siden 60-tallet. På spørsmål om hvilket forhold han nå hadde til Liverpool, svarte han: I live and die for the club, sir. Å miste den gløden det tidligere ga å se på, er altså ikke det samme som å ignorere fotballen eller klubben. Både for meg og den eldre herren er det mer snakk om en resignert erkjennelse av at fotballen ikke lenger er for oss.
Det siste året har jeg stadig tenkt at jeg skulle sette meg ned for å se på en kamp. Rett som det er har jeg til og med gledet meg, forstått som en form for anspent forventning. Men som regel gir jeg opp etter mindre enn en omgang. Andre ganger lar jeg TV-sendingen stå på, men slår av lyden, og kikker opp på skjermen innimellom. Det er ikke som før. Det kan være jeg som har forandret meg, men jeg tror fotballen har forandret seg mer. Fotballen forlot meg før jeg forlot fotballen. Det er om dette de følgende linjene skal handle.
Jeg så min første fotballkamp på TV i november 1973. Det var en tippekamp mellom Queens Park Rangers og Coventry (3-0). Skjønt så og så, jeg husker ingenting av kampen, bortsett fra hjemmelagets målvakt Phil Parkes. Fram til dette hadde jeg egentlig ikke vist noen påfallende fotballinteresse. Sannsynligvis var det tippekupongen og fascinasjonen for tabeller og tall som først fanget meg inn, mer enn selve spillet. Det var dechiffreringen av tabellens magi som trakk meg inn i fotballens mysterier. Etter et år eller to kretset stadig mer av tilværelsen rundt tabellsituasjonen i engelsk fotball, med særlig vekt på Liverpool, og med tilsvarende håp om at visse andre lag snart burde se til å rykke opp, og ikke minst ned.