Dobbeltagenten
Jim Solbakken er blitt Norges mektigste fotballagent takket være kontroversielle arbeidsmetoder – og sitt nære vennskap med Ole Gunnar Solskjær. Les historien om agenten som gjerne sitter på alle sider av bordet…
Klokka 12.30 engelsk tid første nyttårsdag 2014, to og en halv time før kampstart mellom Arsenal og Cardiff, fanget kameraene til Sky Sports opp at Ole Gunnar Solskjær hadde ankommet Emirates Stadium sammen med Cardiff-eier Vincent Tan. Live på TV kunne man se norsk fotballs største stjerne gjennom tidene stige ut av en svart Rolls-Royce sammen med den kontroversielle malaysiske forretningsmannen som tidligere på dagen hadde hentet Solskjær i Molde med sin private jet.
Vincent Tan og Ole Gunnar Solskjær tok plass på tribunen. Ved siden av dem satt Cardiffs styreformann Mehmet Dalman, Vincent Tans sønn Morvin og Jim Solbakken, Ole Gunnar Solskjærs nære venn, spissmakker fra Clausenengen-tiden, tidligere forretningspartner, rådgiver og agent.
Tjue minutter etter at dommer Jonathan Moss hadde blåst av kampen som Cardiff tapte 2-0, møttes Tan, Solskjær og Solbakken i garasjen under tribunen. De småpratet en timinutters tid, men da rasende Cardiff-supportere oppdaget Tan, satte han og Solskjær seg raskt inn en mørk bil med sotede vinduer og kjørte avgårde. Klokka 12.45 lokal tid torsdag 2. januar – under ett døgn siden han først ble offentlig sett med Vincent Tan – ble Ole Gunnar Solskjær presentert som den nye manageren til Cardiff City FC. Under forhandlingene hadde han benyttet sin nære venn Jim Solbakken som rådgiver. Norge hadde fått sin første manager i verdens mest berømte liga siden Egil «Drillo» Olsen i Wimbledon, og for Solskjær hadde drømmen om å bli manager for en Premier League-klubb endelig gått i oppfyllelse.
Fem uker tidligere hadde Solskjær ledet Molde til seier 4-2 over Rosenborg i en klassiker av en cupfinale. Sesongen hadde startet dårlig for Molde, men de hevet seg etterhvert og endte på 6. plass i serien – og kronet sesongen med kongepokalen. Det var Solskjærs tredje trofé på tre år, etter seriegull i 2011 og 2012.
Solskjær omtalte seg selv som «manager», ikke som trener, noe han påpekte da han fikk Kniksen-prisen som årets trener i 2011 og 2012. Det var Mark Dempsey som burde fått prisen, mente Solskjær, siden han faktisk var hovedtrener i Molde, mens han selv var manager. Med bakgrunn som legende i Manchester United, trenererfaring fra den engelske storklubbens reservelag og suksess i Norge, virket det helt naturlig at Solskjær en dag skulle ta over en klubb i Premier League.
Når sjansen endelig bød seg, sto en enorm utfordringen for døra. Etter tapet på Emirates første nyttårsdag lå Cardiff på 17. plass – ett poeng unna nedrykk med 18 kamper igjen å spille. Solskjærs jobb var å sikre fortsatt Premier League-spill i den walisiske hovedstaden. Han hadde ett overgangsvindu til å gjøre det på. Vincent Tan hadde lovet ham 250 millioner kroner å handle for. Det gjaldt å bruke pengene fornuftig – ellers ville Cardiff rykke ned.