Portugisisk formtopp

André Nóvoa

Den portugisiske serien er litt som den belgiske, den tyrkiske og den nederlandske: interessant for det hjemlige publikum og diasporaen – tyrkisk fotball er jo stort i Tyskland, for eksempel – og som gjennomsnittlig fotballinteressert noterer man seg de store klubbene som gjør det bra i Europa. De som følger bedre med, vet at mange klubber i disse ligaene også er gode på talentutvikling og ofte fungerer som springbrett for spillere som vil videre til det øverste sjiktet av europeisk fotball. De få som følger ekstra godt med, vil ha lagt merke til at det har skjedd bemerkelsesverdige ting i den portugisiske Primeira Liga den siste tiden.

I skyggen av Cristiano Ronaldo, José Mourinho og landslaget har nemlig den hjemlige serien utviklet seg til å bli uhyre kompetitiv. Det er nokså uvanlig med jevne ligaer i de mindre europeiske landene. Dominansen blir ofte monopolisert av klubber fra de store byene, med Glasgow og Edinburgh i Skottland som kroneksempel. 43 % av Portugals innbyggere bor i Lisboa- eller Porto-provinsen, og fotballen har historisk sett handlet om de største klubbene fra disse områdene: Benfica og Sporting fra Lisboa, og FC Porto fra Porto. Dette bildet er imidlertid i ferd med å endre seg.

Få er klar over det, men faktum er at portugisisk fotball opplever en av sine beste perioder noensinne. Det er kun det for lengst tilbakelagte 60-tallet, det gylne tiåret da Benfica vant Serievinnercupen to ganger og deltok i fem Europacupfinaler, som kan sammenlignes. Porto har vunnet Champions League én gang og Europaligaen to ganger i løpet av de siste ti årene. Sporting har spilt i én UEFA-cupfinale og én semifinale. Benfica var i finalen i Europaligaen begge de to foregående sesongene, mens Braga overrasket alle med å nå finalen i 2011, i det som var en helportugisisk kamp mot Porto.

Årets sesong blir etter all sannsynlighet den jevneste og mest spennende på fem-seks år. Det er et ganske annet scenario enn de foregående sesongene, som var preget av gullkampen mellom Porto og Benfica, mens Sporting og Braga bare var i stand til å kjempe og tredje- og fjerdeplassen. Men overraskelser har forekommet. GD Estoril, som kommer fra en småby med rundt 25.000 innbyggere, har for eksempel kommet på fjerde- og femteplass de to foregående sesongene. Og for to år siden kom miniputtene Paços de Ferreira til Champions League-playoff, der de riktignok tapte mot Zenit St. Petersburg. Hovedtendensen har likevel vært at det kun er to reelle tittelutfordrere, to-tre lag som kjemper om kvalifisering til Europaligaen, og bak dem et kobbel av lag som kjemper for å unngå nedrykk. I løpet av inneværende sesong kommer denne status quo-situasjon mest sannsynlig til å være et tilbakelagt kapittel. Mens Porto er i ferd med å gjenfinne seg selv etter en håpløs periode til dem å være, har Benfica mistet mye av sitt arsenal siden forrige sesong. Et gjenfødt Sporting reiser seg fra asken og sikter mot ligagull – sist gang de vant var i 2001/02, med den purunge Cristiano Ronaldo på laget – og både Braga og Estoril har potensiale til å overraske. I tillegg har man vendt tilbake til et ligaformat med 18 i stedet for 16 lag. Det forventes at dette vil øke konkurransenivået i alle ledd av tabellen.

Eksport-import

Man kan trygt fastslå at portugisisk fotball gjør det bra og er preget av en rekke sunnhetstegn. I UEFA-rankingen for 2014/15 er Portugal på en imponerende fjerdeplass, kun slått av Spania, England og Tyskland. Den portugisiske ligaen er pr. dags dato bedre rangert enn den italienske, den franske og den russiske. Dette er ikke bare en attest på godt arbeid i portugisiske klubber, men vitner også om høy kvalitet generelt sett blant portugisiske managere, som har opparbeidet stor respekt over hele Europa, ikke minst etter Mourinhos rakettferd mot stjernehimmelen i 2005. I dag kan portugisisk fotball sole seg i glansen av en rekke managere i Europas beste ligaer, som José Mourinho i Chelsea, Nuno Espírito Santo i Valencia, Leonardo Jardim i Monaco og André Villas-Boas i Zenit, samt Paulo Sousa som leder det sveitsiske topplaget FC Basel.