Josimar

Fotballens taktiske sirkel

Hvordan har fotballen endret seg de siste årene og hva kan man forvente seg fremover? Har det vært noen endring i det hele tatt, eller har vi en tendens til å overreagere når vi diskuterer formasjoner og taktiske trender?

Tekst Saša Ibrulj Oversatt av Asgeir Ueland

På denne tiden for fire år siden, forberedte Kroatia seg til en ny stor turnering. Etter det bitre tapet på straffer mot Tyrkia i EM-kvartfinalen i 2008, klarte de ikke å kvalifisere seg til VM i 2010, men Slaven Bilić fortsatte likevel som landslagstrener. Bilić var folkets mann. Spillerne elsket ham, og det var åpenbart at han kom til å bli en god trener. Oppdraget hans var alt annet enn enkelt yil EM i 2012. Han måtte forberede laget på å spille mot tre lag med veldig ulik spillestil. Kroatia skulle starte tureringen mot et hardtspillende og destruktivt Irland, som kompenserte mangelen på kvalitet med en glimrende lagånd og høy aggressivitet. De spilte med to ledd på fire mann, og hadde ofte ti mann bak ballen, samtidig som de spilte direkte og slo langt. Dette ga Bilić noe å gruble over.

Tre dager senere ventet Prandellis Italia, med tre bak, mens den siste kampen i gruppespillet var mot verdensmesterne, og et av de beste lagene i fotballhistorien, Spania og deres tiki-taka. Da han ble spurt om systemet, og hvordan han ville tilpasse seg så ulike motstandere, sa Bilić til The Guardian:

«Min oppfatning er at formasjoner langsomt dør ut. Det har blitt vanskeligere å markere bevegelsene til spillerne gjennom å sette et gitt antall spillere på hver linje. Det er mye viktigere å være fleksibel. Jeg vil at laget skal være kompakt, og at linjene er tett opp i hverandre, slik at det ene leddet kan gli over i det andre leddet – for å nekte motstanderen rom. Lag som spiller med rene linjer gir motstanderen større rom. En god motstander vil alltid finne ditt svake punkt og massakrere deg.»

Bilić forklarte at dette ikke er ensbetydende med at systemet er, eller vil bli, mindre viktig:

«Organisering og automatisering er fundamentet for alt. Det er bare når dette er på plass du kan se kvaliteten til spillerne dine på en positiv måte. Jeg vil aldri undervurdere verdien av individualisme og inspirasjon, men uten et solid system, er improvisering bare anarki. Anarki kan noen ganger gi resultater – noen ganger bedre resultater enn et etablert system – men det kan ikke være en langsiktig løsning.»

Fire år senere har Bilić en helt annen jobb. I mellomtiden har han vært innom tre land, og tre klubber. Han var i Lokomotiv Moskva før han flyttet til Besiktas i Istanbul, og til slutt endte opp på Upton Park. Han har byttet mange spillere, medlemmer av trenerteamet, og jobbet i forskjellige fotballkulturer. Men han har aldri endret filosofien. Den samme filosofien han hadde med Kroatia er i sving hos West Ham, og har gjort dem til en av de større overaskelsene i Premier League dette året.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent