Josimar

«Det er helt jævlig. Helt for jævlig. Jeg savner det helt sykt.»

Lars Johnsen

Inngangen til kampen mot Rosenborg 13. mai har vært vanskelig. Frode Lafton skal feires i pausen. At klubblegenden legger opp, er nå offisielt. Rett før han skal entre banen for å motta hjemmepublikummets hyllest, knekker han sammen ved tørketrommelen. Trener Leif Gunnar Smerud kommer styrtende til. Han er utdannet psykolog, og har hjulpet Frode med å overvinne angst og andre problemer.

– Da fikk jeg også dårlig samvittighet for at jeg stjal tida han skulle bruke på å forberede laget, husker Lafton.

I spillertunnelen, mens han ventet på å gå ut på banen, kommer Erik Hoftun og Per-Joar Hansen bort til ham.

– De sto litt unna, og måtte ta en omvei for å komme bort til meg. De tok meg i hånda. Bare en sånn liten gest, det kan bety så mye.

Så rusler han ut med sønnene Oliver og Oscar, alle tre med 2-tallet på ryggen, mens «You´ll never walk alone» blir spilt over anlegget. Så begynner den ene sønnen å gråte.

– Det tok på en måte over oppmerksomheten min, så da skjøv jeg mine egne tanker til side, sier Lafton.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent