Josimar

Sofistikerte Southampton

Jonathan Wilson

Da Mauricio Pochettino erstattet Nigel Adkins som Southampton-manager i januar, var skeptikerne i klart flertall. Klubben hadde fem kamper på rad uten tap i Premier League, fire av oppgjørene hadde riktignok endt med poengdeling, men i den siste kampen mot Chelsea hadde de ligget under 0-2, og likevel kapret ett poeng. Southampton lå på 17. plass, over nedrykksstreken, noe som virket utenkelig bare noen måneder i forveien, etter at de hadde tapt åtte av de ti første kampene. Det store spørsmålet var: Hvorfor var styret villig til å sparke mannen som hadde ført klubben fra League One til Premier League for å ansette en relativt uerfaren argentiner med middelmådige resultater fra Espanyol, hans eneste trenerjobb?

Det er fremdeles et relevant spørsmål sett i lys av at den sympatiske Adkins´ eneste tabbe var å oppnå to opprykk på to år. Men alle spørsmålene rundt ansettelsen av Pochettino skulle snart forsvinne. Han førte Southampton til seire mot Manchester City, Liverpool og Chelsea og klubben avsluttet sesongen på en komfortabel fjortendeplass.

Fire poeng på de fire første kampene var omtrent som forventet for et lag de fleste ekspertene før årets sesong spådde at ville kjempe for å unngå nedrykk. Men etter borteseieren mot Liverpool i den femte serierunden, roet nervene seg hos Soton-fansen, og siden har klubben fortsatt klatringen på tabellen og ligger i skrivende stund på en sensasjonell tredjeplass – foran begge Manchester-klubbene, Chelsea og Tottenham.

Ambisiøs argentiner

De færreste tror at Southampton vil beholde den plasseringen når sesongen er over i mai, det vil i så fall muligens være tidenes prestasjon i Premier League-historien, men ingen har unngått å legge merke til forandringen som har skjedd etter at Pochettino kom til klubben. Under Adkins spilte Southampton ganske typisk engelsk; de satt dypt, spilte regelmessig langballer mot hodesterke Rickie Lambert, men under argentineren spiller de langt mer sofistikert. De gir motstanderen minimal tid med ballen, de er konstant i bevegelse og spiller på en måte som minner mye om hvordan Athletic Bilbao spilte under Marcelo Bielsea.

Akkurat det er ikke særlig overraskende. Pochettino er ingen Bielsa-disippel og har flere ganger gjentatt at han også er influert av andre trenere og spillesystemer. Likevel er det ingen tvil om at det finnes flere likheter, noe som er ganske så naturlig med tanke på at Pochettino var tilstede under fødselen av «bielsanismen» i Newell’s Old Boys for to tiår siden. Pochettino spilte i hjertet av forsvaret da Bielsa revolusjonerte fotballen som trener i den argentinske klubben på begynnelsen av 90-tallet. Men som Pochettino har sagt, det er flere enn sin gamle trener han har blitt påvirket av.

Vil du lese resten av denne artikkelen?

Ingen annonser eller irriterende popup-videoer. Ikke en klikksak i sikte, bare dybdejournalistikk som berører alle sider ved fotballen.

Et digitalabonnement på Josimar gir tilgang til alle utgaver fra 1/2013 – nærmere 1000 artikler.

Kr. 49 pr. måned eller kr. 499 pr. år.

Bli abonnent