Presidentens mann

Tekst Andreas Selliaas, Pål Ødegård og Håvard Melnæs

· Gianni Infantino vil ha Aleksander Čeferin som ny UEFA-president.

· Kjetil Siem har aktivt jobbet for å samle stemmer til Čeferin.

· Norden var først ute med støtte til Čeferin.

· Sverige er lovet plass i UEFA-styret, og posisjonen som visepresident i UEFA.

· Norden er blitt lovet EM i 2024 eller 2028 som takk for at de var de første som offentliggjorde støtte til Čeferin.

· Čeferin er nær venn av Tomaž Vesel – mannen som skal avgjøre lønnen til Infantino.

Samme helg som Real Madrid og Atlético Madrid skulle spille Champions League-finale på San Siro, hadde de nordiske fotballforbundene avtalt et møte som, skal det vise seg, kan få helt avgjørende betydning for fotball-Europas fremtid. Alle de nordiske fotballpresidentene var på plass i Milano; Karl-Erik Nilsson fra Sverige, Jesper Møller fra Danmark, Terje Svendsen fra Norge, Geir Thorsteinsson fra Island, Christian Andreasen fra Færøyene og Pertti Alaja fra Finland.

I et møterom på ett av de to hotellene UEFA hadde leid til finalehelgen, skulle de diskutere presidentvalget i UEFA som foregår i Aten 14. september.

Da møtet fant sted var det fortsatt ingen offisielle kandidater til presidentvervet. Og bare seks dager etter møtet i Milano lanserte fire av de seks nordiske fotballforbundene sloveneren Aleksander Čeferin som deres presidentkandidat. Josimar kan avsløre at Čeferin var tilstede på møtet, og at Kjetil Siem kom inn og ga de nordiske lederne en klar anbefaling: FIFA-president Gianni Infantino og Kjetil Siem mener Čeferin er den beste kandidaten til å ta over etter Michel Platini.

Fredag 3. juni publiserte Norges Fotballforbund – sammen med forbundene i Sverige, Finland og Danmark – en pressemelding med overskriften «Går for Aleksander Čeferin som UEFA-president». Samme dag ble fotballpresident Terje Svendsen intervjuet av Aftenposten.

«Vi tror han representerer en fornyelse for UEFA, og han har et langt perspektiv på sitt kandidatur. Vi vet også at han deler mye av verdigrunnlaget til de nordiske landene, og vi mener han er en meget god kandidat.»

Senere har Terje Svendsen innrømmet til Josimar at han ikke vet så mye om den slovenske presidentkandidaten.

Fem dager etter at de fire nordiske landene lanserte sin UEFA-kandidat kunngjorde Russlands kontroversielle idrettsminister Vitalij Mutko at Russland og 12 andre europeiske nasjoner, også ønsket Aleksander Čeferin som ny UEFA-president etter et møte med Čeferin i Moskva.

Det reiser noen spørsmål:

Hvorfor gikk Norge, Sverige, Danmark og Finland offentlig ut og støttet en kandidat mer enn seks uker før fristen til å melde sitt kandidatur utløp?

Og var det tilfeldig at de nordiske landene gikk ut med sin støtte før Russland og deres allierte?

Fakta: Aleksander Čeferin

❱❱ 48 år gammel jurist i et av Slovenias største advokatfirmaer, som hans far startet. Spesialisert seg som forsvarsadvokat i store kriminalsaker.

❱❱ Ble fotballpresident i 2011 da forgjengeren trakk seg. Gjenvalgt i 2015, og har kommersialisert landets liga gjennom markedsføring og TV-avtaler. Har likevel veldig liten erfaring innen fotballen, og hadde kun et halvt år som styremedlem i NK Olimpija Ljubljana å vise til før han ble fotballpresident.

❱❱ Har sterke forbindelser til Gianni Infantino, noe som ser ut til å forklare hvordan han fra å være helt ukjent nå seiler opp som favoritt til å bli ny UEFA-president.

Giannis mann i gråsonen

I den fellesnordiske pressemeldingen står det at de fire fotballforbundene har hatt mange møter med Čeferin. Det spesielle med denne pressemeldingen, er at fristen for å melde seg på som kandidat i presidentvalget ikke gikk ut før 20. juli – og at ingen andre kandidater hadde meldt seg på i presidentkampen. Hvorfor hastet det sånn å støtte en ukjent kandidat fra Slovenia som ikke engang hadde et valgprogram for hva han ønsker å gjøre som Europas nye fotballpresident?

Svaret finner vi i Milano der de nordiske fotballpresidentene hadde invitert Aleksander Čeferin til et møte. Alle de nordiske fotballpresidentene var tilstede, bortsett fra finske Pertti Alaja som hadde andre forpliktelser den dagen.

28. mai var Kjetil Siem fortsatt generalsekretær i NFF, men 11 dager i forveien ble det kjent at han skulle begynne i en nyopprettet stilling som strategisk rådgiver for Gianni Infantino.

Ifølge Josimars kilder ble flere i møtet svært overrasket da Kjetil Siem dukket opp. NFF-president Terje Svendsen derimot, sier at Siem var invitert til møtet for å fortelle om sin nye stilling i FIFA og ta farvel med de nordiske fotballpresidentene før han forlot jobben som NFFs generalsekretær.

Tidligere har den nederlandske avisen de Volkskrant skrevet at Kjetil Siem på dette møtet sa at han på vegne av FIFA-president Gianni Infantino oppfordret de nordiske landene til å samle seg bak Aleksander Čeferin. På spørsmål fra Josimar om Siems rolle under møtet i Milano, svarer FIFAs mediesjef Delia Fischer:

«Kjetil Siem representerte ikke FIFA-presidenten i Milano. Da møtet fant sted var han fortsatt ansatt i NFF og det var i den kapasitet han deltok på møtet.»

Men Josimar har kilder som bekrefter opplysningene i den nederlandske avisen: Kjetil Siem la i møtet overhodet ikke skjul på at Infantino ville ha Čeferin som ny UEFA-president, men det som har vært ukjent frem til nå er at Aleksander Čeferin også var tilstede da Siem fremførte sitt budskap på vegne av ham selv og Infantino.

Etter at de nordiske landene lanserte Aleksander Čeferin som presidentkandidat, har to andre kandidater kommet på banen: FIFA-veteranen, og Spanias mangeårige fotballpresident, Ángel María Villar, og den reformvennlige nederlandske fotballpresidenten, Michael van Praag.

Josimar fikk tak i Van Praag da han var på valgkampturné i Israel.

– Jeg har også hørt at Kjetil Siem var på møtet og at han ønsket nordisk støtte til Čeferins kandidatur, sier han til Josimar.

Han ønsket ikke å kommentere hvorvidt han ville anmelde Kjetil Siem og Gianni Infantino til FIFAs etiske komité for brudd på FIFAs regelverk.

Fakta: Michael van Praag 

❱❱ 68-årig nederlender med fortid som president for Ajax, noe også hans far var før ham. Driver en flyplasskjede som spesialiserer seg på elektronikk.

❱❱ Nederlandsk fotballpresident siden 2008, og sitter i UEFAs eksekutivkomité.

❱❱ Kjent som en frittalende og reformvennlig fotballpolitiker, og stilte også som kandidat til FIFA-presidentstolen i mai 2015, men trakk seg like før valget på grunn av for liten støtte.

❱❱ Støttet Gianni Infantino til å etterfølge Sepp Blatter, men det ser nå ut til at den alliansen er brutt med Aleksander Čeferins kandidatur.

❱❱ Manifestet hans er det eneste som grundig nevner reformer for å gjøre UEFA mer demokratisk og gjennomsiktig.

Hestehandelen

Josimar kan også avsløre spillet som har foregått i kulissene, og hvorfor de nordiske landene – som de første i Europa – gikk ut med støtte til Aleksander Čeferin. Flere uavhengige kilder forteller til oss at den svenske fotballpresidenten Karl-Erik Nilsson skal ha blitt lovet en plass i UEFAs eksekutivkomité fra 2017. Nilsson skal også ha fått lovnader om at han vil bli UEFAs nye visepresident. I tillegg er Norden lovet fotball-EM i enten 2024 og 2028 hvis de ønsker det, som takk for at de var de første til å offentliggjøre sin støtte til Čeferin. Beslutningen om hvem som vil få arrangere EM i 2024 vil formelt bli tatt i begynnelsen av 2017.

Ifølge Terje Svendsen hadde de nordiske presidentene først en samtale med Aleksander Čeferin, deretter en etterfølgende diskusjon om Čeferin uten at han var tilstede.

Til Josimar forteller Terje Svendsen at han ikke var overrasket da Kjetil Siem fortalte møtedeltakerne at han ønsket Aleksander Čeferin som ny UEFA-president.

– Det er jo en kjent sak at Kjetil Siem var positiv til Čeferin, det visste jeg jo helt fra jeg ble valgt som leder av forbundet. Det har han på ingen måte lagt skjul på til meg i prosessene her. Første gang jeg hørte om Čeferin var i månedskiftet mars/april.

Sa Kjetil Siem i møtet at dere burde støtte Čeferin?

– Han fremførte at Čeferin etter hans mening var en god kandidat. Det sa han helt eksplisitt, sier Svendsen.

Sa han at han var der på vegne av Infantino?

– Det oppfattet jeg ikke på noen måte. På møtet var han fortsatt generalsekretær i NFF.

Andre som var tilstede på møtet oppfattet at Kjetil Siem representerte Gianni Infantino og at han dermed uoffisielt hadde startet i sin nye jobb i FIFA. Alle på møtet var fullstendig klar over at Siem hadde fått jobben som FIFA-presidentens strategiske rådgiver – og at det dermed var utenkelig at han fremførte et budskap som ikke harmonerte med synspunktet til sin kommende sjef. De synes det var svært upassende at FIFA-presidentens nyansatte nøkkelmedarbeider var så tydelig i sin støtte til Čeferin.

I en sms til Josimar skriver Kjetil Siem følgende om hans deltakelse på møtet i Milano:

«Møtet var mellom Čeferin og presidentene, og jeg var invitert inn i en bolk for å informere om at jeg skulle slutte i NFF. Med Čeferin i rommet sa jeg at jeg personlig mente at han var en leder UEFA trengte. Jeg sa også fra at jeg ikke snakket for andre enn meg selv og at det er presidentene som må avgjøre og som sitter på stemmeseddelen.»

Josimar har også kilder på at Kjetil Siem allerede under UEFA-kongressen i Budapest 3. og 4. mai, drev aktiv lobbyvirksomhet for Aleksander Čeferin.

«Prematurt»

Færøyene og Island var også på møtet i Milano, men skrev ikke under på felleserklæringen til støtte for Aleksander Čeferin.

Christian Andreasen, fotballpresident på Færøyene, sier til Josimar at de ikke ville være med på en felles støtteerklæring fordi Čeferin ennå ikke hadde kommet med noe valgprogram som de kunne stille seg bak.

– Vi ønsker ikke offentlig å tilkjennegi hvem vi støtter før vi har holdt samtaler med alle kandidatene i København 8. september. Vi ble også spurt om å skrive under på pressemeldingen, men vi mente at vi ikke skulle komme med en uttalelse før fristen for melde seg på presidentkampen hadde gått ut. Vi synes det var for tidlig, men det er vårt synspunkt. Jeg respekterer 100 prosent synspunktene til de andre nordiske landene, sier Andreasen.

Heller ikke Island ville skrive under på erklæringen.

– Vi synes det var prematurt å gå ut å støtte en kandidat før vi visste hvem alle kandidatene var, sier Islands fotballpresident Geir Thorsteinsson til Josimar.

I etterkant kan det se ut som det også har slått sprekker i den nordiske kvartetten. Den danske fotballpresidenten Jesper Møller har etter hvert reservert seg og ikke vært like tydelig i sin støtte til Čeferin. Til danske Ekstra Bladet har han sagt at han egentlig ville vente med å støtte sloveneren, men at de andre nordiske landene, særlig Sverige, presset på for en felles uttalelse.

Terje Svendsen sier til Josimar at pressemeldingen som ble offentliggjort 3. juni med overskriften «Går for Aleksander Čeferin som UEFA-president» ikke var en støtte til Čeferin, men et tiltak for å få frem en uavhengig kandidat.

– Vi har støttet at han stiller som kandidat, det er det.

Så dere har ikke forpliktet dere til å stemme på ham?

– Nei, vi har bare støttet hans kandidatur, og så sa vi samtidig i den pressemeldinga at vi vil møte alle kandidatene til et intervju i sluttfasen for å gi et grunnlag for hvem jeg skal stemme på.

Dette rimer dårlig med det som står i den engelske pressemeldingen de fire nordiske landene publiserte:

«The Football Associations of Denmark, Finland, Norway and Sweden are glad to announce that we would like to support Mr. Aleksander Čeferin, President of Football Association of Slovenia, as candidate to be the new UEFA President.»

Ifølge Josimars kilder skal særlig Sveriges Karl-Erik Nilsson ha utviklet et nært forhold til Čeferin. Han var på plass da Čeferin inviterte ham – og alle de andre nordiske landene – til åpningen av et nytt teknisk senter i Slovenia i mai, der også finske Perrti Alaja var tilstede. Æresgjest ved åpningen var FIFA-president Gianni Infantino.

Sverige tok også i mot Slovenia i den siste treningskampen før EM-sluttspillet i Frankrike og på VIP-tribunen i Malmö satt Aleksander Čeferin sammen med Karl-Erik Nilsson og danske Jesper Møller.

8. september skal det være en nordisk høring med de tre kandidatene, Aleksander Čeferin, Ángel María Villar og Michael van Praag, i København. Det er knyttet stor spenning til om de nordiske landene vil samle seg om en kandidat eller om de vil støtte forskjellige kandidater.

Historisk sett har Norden så godt som alltid stemt på samme kandidat.

Fakta: Tre kontroverser – Gianni Infantino

Panama papers
Den sveitsiske FIFA-presidenten havnet i søkelyset under Panama Papers-lekkasjen i april i år. Der viste det seg at salget av Champions League-rettighetene til Latin-Amerika i 2006 ble solgt til selskapet Cross Trading, som var registrert på den knøttlille stillehavsøya Niue. Eierne av selskapet viste seg å være Hugo og Mariano Jinkis, begge er nå siktet av det amerikanske justisdepartementet for bestikkelser til søramerikanske fotballedere i det som nå er kjent som FIFAgate. Cross Trading, som selv ikke var et kringkastingsselskap, solgte rettighetene videre med stor profitt. Infantino nekter skyld, selv om hans underskrift sto på avtalen.

Mexico city
Under FIFA-kongressen i Mexico City i mai i år stemte kongressen i tolvte time for en regelendring som gjorde det mulig for FIFA-rådet å sparke og ansette personer i FIFAs uavhengige komitéer, som den etiske komité og revisjons- og etterlevelseskomitéen, som de ville. Lederen for sistnevnte komité, Domenico Scala, trakk seg umiddelbart i protest ettersom han ikke anså komiteene som uavhengige lenger. Regelendringsforslaget var helt ukjent inntil avstemningen, og mange av delegatene sa i etterkant at de ikke helt visste hva de stemte på.

Gazprom
FIFAs etiske komité annonserte i august i år at Infantino hadde vært under etterforskning for potensielt å ha brutt regelverket, men kommet fram til at det ikke var grunnlag for å idømme sanksjoner. Etterforskningen hadde i hovedsak dreid seg om bruk av privatfly bestilt utenom FIFAs eget reisebyrå. Samtidig hadde han akseptert å bli flydd fra mesterligafinalen i Milano til Roma for å besøke paven i privat regi. Privatflyet ble betalt av FIFA-sponsoren Gazprom, men den etiske komiteen anså det ikke som en interessekonflikt. I tillegg ble Infantino frikjent for å ha brukt FIFA-midler til eget forbruk.

Siem får ny jobb

17. mai publiserte NFF en pressemelding om at Kjetil Siem sluttet som generalsekretær i Norges Fotballforbund, og at han hadde fått ny jobb i FIFA.

«Jeg er veldig glad for å ha Kjetil Siem ombord i FIFA. Han har internasjonal erfaring og har vist de type kvaliteter jeg trenger rundt meg i arbeidet med å reformere FIFA», sa FIFA-president Gianni Infantino i pressemeldingen.

Siem fikk trolig jobben som takk for arbeidet han hadde lagt ned for å få Gianni Infantino valgt som ny FIFA-president. I flere måneder hadde Siem jobbet i kulissene for kandidaturet til sveitseren.

«Jeg hadde en samtale med ham i slutten av oktober (2015, red.anm.) hvor han spurte om jeg kunne bistå litt i hans kampanje for å bli FIFA-president. Jeg orienterte Yngve Hallén om min bistand, og vi var begge enige om at for fotballen var det veldig viktig å prøve å bidra til at Infantino ble valgt», sa Siem i pressemeldingen.

Den daværende generalskretæren i NFF skal blant annet ha jobbet iherdig med å overbevise de afrikanske landene om at Infantino var rett mann i jobben som verdens kanskje mektigste idrettsleder.

Møt den nye sjefen...

Etter alle skandalene, avsløringene og arrestasjonene i internasjonal fotball de siste årene (se egen faktaboks), var det knyttet enorm spenning til den ekstraordinære FIFA-kongressen i Zürich i slutten av februar. Hvem som ble valgt til ny president etter den gjennomkorrupte Sepp Blatter ville være avgjørende for FIFAs fremtid. USAs justisminister Loretta Lynch hadde truet med å legge ned hele organisasjonen. Omfattende reformer var helt nødvendig om FIFA skulle ha mulighet til å fremstå med troverdighet igjen.

Da det nærmet seg valg, sto det klart at bare to kandidater hadde en reell mulighet til å vinne.

Den ene, sjeik Salman fra Bahrain, var anklaget for grove brudd på menneskerettighetene i hjemlandet.

Den andre, Gianni Infantino, hadde i en årrekke vært den fallerte Michel Platinis nærmeste medarbeider og generalsekretær i UEFA siden 2009.

Ingen av dem hadde reformer som viktigste valgkampssak. Verken Salman eller Infantino ønsket å frata Russland og Qatar VM i henholdsvis 2018 og 2022 selv om det er godt dokumentert at begge utdelingene skjedde etter skittent spill. De to ønsket heller ikke å publisere Garcia-rapporten (se egen faktaboks). Begge lovet i stedet medlemslandene langt mer penger enn de hadde fått under Blatter.

«Jeg skal innføre virkelige reformer og et godt styresett i FIFAs struktur ved å lede an som et godt eksempel.»

Dette var ordene nedskrevet i manifestet da daværende interimpresident i UEFA, Gianni Infantino, startet kampanjen for å bli valgt som ny FIFA-president.

Den sveitsiske advokaten skulle bruke sine midler, sponset av UEFA, til å besøke en lang rekke FIFA-land over hele verden i månedene før valget. Han fikk til og med skryt for å ha brukt billigflyselskapet EasyJet.

Fakta: Tre kontroverser – Kjetil siem

E-posten i Dagbladet
Samtidig som Kjetil Siem var på talerstolen under årets Fotballting på Ullevaal Stadion, publiserte Dagbladet en e-post sendt av NFFs direktør for strategi- og forretningsutvikling, Ronny Aasland, der Aasland gikk til angrep på tre personer, Einar Schultz, Stig-Ove Sandnes og NFFs visepresident Bjarne Berntsen. Deres «lovbrudd» hadde vært at de hadde uttalt seg fritt om norsk fotball og pengebruk. Ifølge Aasland hadde de dermed utvist «illojalitet» – de hadde brutt fotballens omertà. E-posten var et tydelig tegn på debattklimaet i norsk fotball og hvilke forhold som rådde med Yngve Hallén og Kjetil Siem som topplederne i NFF. E-posten kan også leses som en solid hyllest til Kjetil Siem. Med Kjetil Siems svært nære bånd til Dagbladets sportskommentator Morten Pedersen tok det ikke lang tid før spekulasjonene om hvem som hadde lekket e-posten var i gang.

Blatter-hyllest
Gjennom João Havelanges periode som FIFA-president vokste FIFA til å bli en korrupt organisasjon helt uten gjennomsiktighet. Hans høyre hånd, Sepp Blatter, etterfulgte ham i 1998 etter stemmekjøp ved hjelp av Mohammed bin Hammam – som senere skulle kjøpe VM til Qatar. Etter at sveitsisk politi slo til før FIFA-kongressen i 2015 og gjennomførte arrestasjoner av fotballtopper, kom korrupsjonen til overflaten, en korrupsjon alle med et snev av innsikt i fotballens maktkorridorer hadde visst om i lang tid. Kjetil Siem, som var bedre kjent med innsiden av FIFA enn de fleste, uttalte til Dagbladet i 2014 at «Sepp Blatter er et forbilde».

«I Norge blir FIFA sett på som en pampegreie. Vi spytter egentlig på dem. Men FIFA er en fantastisk bra organisasjon», mente han.

Sparkingen av Drillo
Med to kamper igjen av VM-kvalifiseringen, fikk Norges mest suksessrike landslagstrener gjennom tidene sparken i november 2013. Sammen med NFF-president Yngve Hallén hevdet Kjetil Siem foran styret i NFF at «Drillo var sliten» og «villig til å gå av». I møte med Drillo hevdet de to NFF-lederne at hele NFF-styret ønsket å bytte ham ut med Høgmo. Siem og Hallén løy både til NFF-styret og til Drillo. Og de passet også på å gjennomføre sparkingen av Drillo mens toppfotballsjef Nils Johan Semb, Drillos leder, var på ferie i USA.

Kvitter seg med opposisjon

Gianni Infantinos seks første måneder i FIFA tegner et bilde av en president som tar beslutninger som skal sikre ham full kontroll over internasjonal fotball. I tillegg til å ansette Siem i rollen som strategisk rådgiver og en rekke andre personer i fremtredende stillinger i svært lukkede prosesser, har han kvittet seg med en rekke fiender.

12. og 13. mai ble FIFA-kongressen avholdt i Mexico by, og det var like etter denne kongressen at Siem ble tilbudt jobben som strategisk rådgiver for Infantino.

«Jeg syns den nye FIFA-presidenten har begynt svært godt og kongressen i Mexico var imponerende. Å få jobbe tett med ham og den nye generalsekretæren blir et privilegium», uttalte Siem på NFFs hjemmeside.

På FIFA-kongressen i Mexico ble Fatma Samba Diouf Samoura presentert som ny generalsekretær etter Markus Kattner. Han ble midlertidig ansatt som generalsekretær i FIFA i september 2015 da forgjengeren Jérôme Valcke mistet jobben etter at det ble avslørt at han hadde tjent millionbeløp på salg av VM-billetter i Brasil i 2014 og leid privatfly på FIFAs regning. I mai – etter snaue åtte måneder i jobben – måtte Kattner også forlate FIFA da det ble avslørt at han (samt Valcke og Sepp Blatter) hadde bevilget seg selv enorme bonuser etter Brasil-VM.

Det var ingen overraskelse at den nye generalsekretæren ble hentet fra Afrika. Fatma Samba Diouf Samoura har ingen fotballbakgrunn, men 21 års erfaring fra FN og kom fra jobben som sjef for UNDPs hjelpeprogram i Nigeria. Flere kilder i UEFA og FIFA sier til Josimar at hun vil være et lett bytte for duoen Infantino og Siem, samtidig som FIFA-presidenten får sterkere forbindelser til Afrika.

Lekkede lydopptak

Under FIFA-kongressen i Mexico viste Gianni Infantino en handlekraft som umiddelbart ga assosiasjoner til landsmann og forgjenger Sepp Blatter. Etter at kongressen vedtok reformpakken som ble bestemt på den ekstraordinære kongressen i Zürich 26. februar, trumfet Gianni Infantino i tolvte time gjennom et forslag om at FIFA-presidenten kan sparke og ansette personer som sitter i FIFAs uavhengige komiteer og i det nye FIFA-rådet som tok over for den gamle eksekutivkomiteen, fram til FIFA-kongressen i mai 2017. Det nye FIFA-rådet består av 37 medlemmer. Det betyr i realiteten at uavhengigheten til FIFAs kontrollorganer ble satt på vent ett år.

Dette opprørte den mektige lederen for FIFAs kontrollkomité (Audit & Compliance Committee) Domenico Scala, som kalte dette et kupp og trakk seg fra stillingen med umiddelbar virkning. Scalas jobb var blant annet å forhandle fram lønna til Gianni Infantino og avgjøre om Infantinos pengelovnader under valgkampen til de forskjellige regionale forbundene kunne utbetales.

I juni publiserte tyske og sveitsiske aviser et lydopptak fra et møte i FIFA-rådet i Mexico. Her kan man høre at Gianni Infantino la all sin prestisje i å få fjernet Domenico Scala. Infantino var fornærmet fordi han bare var tilbudt en grunnlønn på to millioner sveitsiske franc (ca 17 millioner kroner etter dagens kurs) i året. Han skulle jo kjøpe hus i Zürich til 180 millioner kroner (!), fortalte han og spøkte med at han måtte låne penger av de andre rådsmedlemmene for å få råd til huset. Lønnskravene og presset fra Gianni Infantino førte til at Domenico Scala klaget Infantino inn for FIFAs etiske komité. Det var derfor Infantino ville fjerne Scala for enhver pris.

På dette møtet var det bare en representant som tok til motmæle mot Gianni Infantino. Det var Englands David Gill, som mente at Infantino opptrådte under hver kritikk.

I tillegg til lydopptaket ble det lekket en e-post der Infantino ga lederen for FIFAs juridiske avdeling Marco Villiger beskjed om å slette lydbåndopptaket. Spørsmålet var om dette var et brudd på FIFAs regelverk (som sier at alle møter skal protokollføres med lydopptak) og hva FIFAs etiske komité ville gjøre med det. FIFAs etiske komité nektet å uttale seg. Noen dager senere ble det avslørt at Sepp Blatter, Jérôme Valcke og Markus Kattner hadde bevilget seg titalls millioner i bonus i forbindelse med VM i Brasil i 2014. Avsløringen ble en perfekt lynavleder for Infantino.

Anbefalte kameraten

Lederen for FIFAs kontrollkomité har en svær viktig posisjon fordi vedkommende skal sørge for at ingen tar seg til rette i FIFA uten at man blir sett i kortene. Stillingen er også viktig fordi den skal sørge for at reformprosessen som er vedtatt i FIFA blir gjennomført. Konflikten mellom Gianni Infantino og Domenico Scala viste at Scala opptrådte for uavhengig etter Infantinos smak. Josimar har gode kilder på at Kjetil Siem heller ikke hadde mye til overs for Domenico Scala.

Knappe to måneder etter den turbulente kongressen i Mexico ansatte Gianni Infantino sloveneren Tomaž Vesel som ny leder for FIFAs kontrollkomité etter Domenico Scala. Ifølge flere nyhetskilder var det nestledereren i kontrollkomiteen, Sindi Mabaso Koyana fra Sør Afrika, som hadde foreslått Vesel.

Men Josimar har kilder som forteller at Aleksander Čeferin var involvert i ansettelsen. Da FIFA-president Gianni Infantino så seg om etter Domenico Scalas erstatter, spurte han, ifølge Josimars kilder, Aleksander Čeferin om han kunne anbefale en ny leder for kontrollkomiteen. Čeferin ga landsmannen Tomaž Vesel sine beste skussmål. Like etter sluttet Vesel som riksrevisor i Slovenia og tok jobben i FIFA.

Josimar har snakket med en rekke kilder i Slovenia. De kan fortelle at Vesel er en svært god venn av Aleksander Čeferin. De studerte juss i samme tidsrom ved universitetet i Ljubljana på 1990-tallet, spiller på samme bedriftslag i fotball og bor i samme nabolag.

Fakta: Sepp Blatter

❱❱ 80 år gammel sveitser. Startet i FIFA som teknisk direktør i 1975 før han ble generalsekretær under tidligere FIFA-president João Havelange. Overtok presidentstolen i 1998 etter å ha slått svenske Lennart Johansson i valget, hvor han ble anklaget for å ha vunnet med bestikkelser.

❱❱ Har siden blitt gjenvalgt uten motstand etter at utfordrerne enten har trukket seg, eller blitt suspendert av FIFAs etiske komité, slik Mohammed bin Hammam ble det i 2011.

❱❱ Unntaket var hans siste valgseier i 2015, som sammenfalt med en rekke arrestasjoner med mistanke om utstrakt korrupsjon av mange av hans allierte i Latin-Amerika.

❱❱ Ble selv suspendert i oktober 2015 sammen med daværende UEFA-president Michel Platini av FIFAs etiske komité for en mistenkelig millionutbetaling hvor timingen sammenfalt med presidentvalget i 2011. Blatter ble utestengt i åtte år, noe som ble redusert til seks år av FIFAs ankekomité.

❱❱ Blatter er også under etterforskning av den sveitsiske påtalemyndigheten og det amerikanske justisdepartementet.

Fakta: Michel Platini 

❱❱ En av historiens beste fotballspillere for blant annet Juventus og det franske landslaget. Vunnet Ballon d’Or tre ganger. Har også vært trener for det franske landslaget.

❱❱ Fortsatte karrieren som fotballadministrator som en del av organisasjonskomitéen for VM i Frankrike i 1998, og ble UEFA-president i 2007.

❱❱ Havnet i søkelyset da France Football avslørte at han under en middag med den franske presidenten Nicolas Sarkozy og emiren av Qatar inngikk en avtale om å stemme fram VM i Qatar i bytte mot våpensalg og at den qatarske kongefamilien kjøpte opp PSG.

❱❱ Ble like før julen 2015 utestengt av FIFAs etiske komité i åtte år (senere redusert til seks år) for å ha mottatt to millioner amerikanske dollar på en «uetisk måte».

❱❱ Platini, som også har blitt avhørt av sveitsisk påtalemyndigheter, trakk seg offisielt som UEFA-president da den internasjonale idrettsdomstolen opprettholdt dommen fra FIFAs etiske komité.

Inspirert av Norden

– De er svært gode venner og har kjent hverandre lenge, sier Dejan Stefanović, leder for spillerforeningen i Slovenia og styremedlem i den internasjonale spillerorganisasjonen FIFPro til Josimar. Han er også utdannet jurist og har spilt på det samme advokatlaget som Čeferin og Vesel.

Jernej Suhadolnik har ansvaret for fotballdekningen i Slovenias største dagsvis Delo.

Han kan fortelle at Aleksander Čeferin og Gianni Infantino har et godt forhold.

– Begge er advokater, så det er naturlig at de kommer godt overens, mener han.

På spørsmål fra Josimar benekter Aleksander Čeferin at Vesel og han var studiekamerater, men skriver i en e-post at de har har spilt noen få fotballkamper sammen.

Tomaž Vesel skriver i en sms til Josimar at de har spilt fotball sammen. På spørsmål om hvor lenge han har kjent Aleksander Čeferin, svarte Vesel:

«Slovenia er et lite land», og avsluttet smsen med et smiletegn.

To dager etter at Josimar snakket med Suhadolnik, publiserte avisen Delo et intervju med Aleksander Čeferin gjort av nettopp Suhadolnik. Og temaet var nettopp hvorfor Čeferin valgte å stille som presidentkandidat.

«Jeg hadde egentlig ikke drømt om å stille som kandidat. Men det startet da jeg ble kontaktet av de nordiske landene da det ble klart at Platini ikke kunne fortsette. Jeg har hatt et godt forhold til de nordiske forbundslederne lenge, men jeg måtte smile da de sa at de så på meg som den rette kandidaten til å ta over for Platini. Men hvordan skal jeg klare det, sa jeg. Så fikk jeg telefon fra den italienske fotballpresidenten om at deres forbund også ville stå bak meg. Deretter, da jeg deltok på en regional konferanse i Moskva hvor de østeuropeiske landene deltok, hele tretten land inkludert Tyrkia og Russland, fikk jeg utrolig nok høre det samme. Enstemmig oppfordret de meg til å stille, og da følte jeg at med en slik solid støtte, så måtte jeg jo gripe sjansen», forteller Čeferin i intervjuet.

Jernej Suhadolnik forteller at Čeferin allerede var et kjent navn i Slovenia da han ble fotballpresident i 2011.

– Han var kjent som forsvarsadvokat i store kriminalsaker. Mange var skeptiske. Men han har hatt suksess, og er ganske populær her. Han fikk den nasjonale ligaen på nytt under vingene til fotballforbundet, og skaffet gode sponsor- og TV-avtaler, samtidig som tilskuersnittet på kampene har gått kraftig opp. Han fikk også til en lønnsavtale med landslagsspillerne, noe som var umulig før han kom til makten. Dermed ble han gjenvalgt med god margin i fjor, forteller Suhadolnik.

Nå kan Slovenia – det lille landet i sentral-Europa med sine to millioner innbyggere – inneha to av de viktigste posisjonene i internasjonal fotball.

Fakta: Fifa-arrestasjonene

❱❱ 27. mai 2015, like før den 65. FIFA-kongressen i Zürich, rykket FBI sammen med sveitsisk politi inn i Hotel Baur au Lac og arresterte syv høytstående FIFA-delegater. Samtidig ble CONCACAFs (konføderasjonen for Karibien, Nord- og Mellom-Amerika) hovedkvarter raidet, og arrestordre utstedt på søramerikanske fotballpresidenter og direktører for selskaper som spesialiserte seg på å selge TV-rettigheter.

❱❱ De anholdte var anklaget av det amerikanske justisdepartementet for å ha brutt flere såkalte mafiaparagrafer (RICO act) der salg av medie- og markedsføringsrettigheter av Copa América ble solgt til underpris i bytte mot bestikkelser som strakte seg til 150 millioner amerikanske dollar.

❱❱ Så langt er 23 personer arresterte, de fleste utlevert til USA, og flere har erklært seg skyldige. Rettssakene er ventet å starte neste sommer.

Fakta: Garcia-rapporten

❱❱ I august 2012 proklamerte Michael J. Garcia, lederen for det etterforskende kammeret i FIFAs etiske komité, at han ville undersøke hva som egentlig skjedde under søkeprosessen da VM-sluttspillene i 2018 og 2022 skulle tildeles. Bakgrunnen var avsløringer i blant annet The Sunday Times, som publiserte dokumentasjon på at det hadde foregått bestikkelser og stemmesalg.

❱❱ I september 2014 leverte Garcia en 350 sider lang rapport basert på tusenvis av dokumenter og en lang rekke vitneavhør til det dømmende kammeret i FIFAs etiske komite, som var ledet av Hans-Joachim Eckert.

❱❱ Da Eckert til slutt offentliggjorde et sammendrag av rapporten var den på bare 42 sider. Garcia sluttet i protest mot det han anså som et skjev og ufullstendig framstilling.

❱❱ Domenico Scala, daværende leder av FIFAs kontrollkomité, lovet i november 2014 å offentliggjøre rapporten (med enkelte unntak på grunn av personvern) så fort fem disiplinærsaker som følge av rapporten var ferdigbehandlet. Alle disse sakene er nå avsluttet fra FIFAs side.

❱❱ Gianni Infantino er motstander av å publisere Garcia-rapporten.

Pyntet på CV-en

Aleksander Čeferin har relativt kort fartstid i fotballen og da han ble valgt som president for det slovenske fotballforbundet i 2011 ble det stilt spørsmål om han var valgbar fordi fotballforbundet krevde at alle presidentkandidater hadde hatt styreverv i fotballen i mer enn fem år. Han skal ha blitt oppfordret av landets politiske ledelse om å stille.

Selv om Čeferin hadde spilt fotball for advokatlaget i Ljubljana i flere år, hadde han bare et halvt år bak seg som styremedlem i fotballklubben NK Olimpija Ljubljana – fire og et halvt år mindre enn det som var kravet. Pressetalsmann i NK Olimpija Ljubljana, Aljoša Vekić, bekrefter til Josimar at Čeferin kun hadde et halvt år med styreverv bak seg da han ble valgt til fotballpresident.

Det ble derfor søkt om en vurdering av det juridiske fakultetet ved Universitetet i Ljubljana om han var valgbar. I en fire siders uttalelse om valgbarheten av Čeferin står det å lese at medlemskap og konsulentjobb for NK Olimpija Ljubljana siden 2006 var godt nok. Čeferin-familien har i generasjoner hatt en sterk tilknytning til det juridiske fakultetet, og senere fikk Aleksander Čeferins bror, Rok, jobb som førsteamanuensis ved fakultetet.

Samtidig erfarer Josimar at Russland har vært en av pådriverne for å velge Čeferin og at det var svært viktig for Russland at andre land lanserte Čeferins kandidatur før Russland ga sin støtte. En kilde i FIFA forteller Josimar at det var essensielt «at de høyverdige demokratiske nordiske landene» først var ute med sine offisielle støtte.

Den russiske bjørn

Valget av UEFA-president dreier seg derfor om mer enn fotball-EM til Norden og en svensk plass i UEFAs eksekutivkomité. Spørsmålet er om valget av Aleksander Čeferin er en del av Gianni Infantinos plan for å styrke båndene til Russland, og en del av Russlands plan for å blidgjøre potensielle kritikere før landet skal arrangere fotball-VM i 2018.

Med trekløveret som nå stiller opp som kandidater til å bli UEFA-president – Čeferin, Villar og Van Praag – skulle alt tilsi at de nordiske landene ville gå for nederlenderen Van Praag. Nederlenderen har sagt at han ville bruke tiden fram til 2019 til å innføre reformer og øke åpenheten til UEFA. I tillegg har de nordiske landene tradisjonelt sett samarbeidet bedre med Nederland og Belgia og andre vesteuropeiske land og hatt mindre til felles med østeuropeiske land.

Nordisk støtte til sloveneren Aleksander Čeferin passer fint inn i Gianni Infantinos plan om gode forbindelser til den russiske fotballpresidenten Vitalij Mutko. Sloveneren er styreformann i advokatkontoret faren startet under den kalde krigen. Faren hadde et godt forhold til makthaverne i Moskva og firmaet driver fortsatt business i Russland og har i dag en egen nettside på russisk.

Russland vil spille en helt sentral rolle med Čeferin som ny UEFA-president og har i lang tid hatt stor innflytelse i Slovenia og andre Balkan-land, også i fotballen. Gazprom – det russiske energiselskapet som er UEFA og FIFAs viktigste sponsor – er tungt inne i Slovenia fordi de ønsker å bygge en gassledning gjennom landet. Slovenia har fått kjøpt gass billig fra Russland, og Gazprom har kjøpt opp hotellkjeder og bensinstasjoner i landet. Samtidig er det i FIFAs og Russlands interesse at VM i 2018 ikke møter motstand hos den nye UEFA-presidenten.

Fem dager etter at de fire nordiske landene ga sin samlede støtte til Čeferin dro han til Moskva, der han møtte Mutko og fotballforbundene fra Albania, Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Hellas, Kypros, Montenegro, Makedonia, Romania, Serbia og Tyrkia. På samme måte som de nordiske landene ga de også sin støtte til Čeferin. Denne seansen var koordinert og orkestrert av Vitalij Mutko.

Vitalij Mutko er en mektig person og utover å være russisk sportsminister og president i det russiske fotballforbundet, sitter han også i FIFAs styre og sto bak søknaden om å få VM til Russland i 2018, en søknadsprosess som i dag er under etterforskning av FBI og sveitsiske myndigheter. Mutko gjorde seg også bemerket da han under årets fotball-EM var reisefølge for russiske bråkmakere.

Hadde russerne vært først ute kunne det ha ødelagt Aleksander Čeferins muligheter allerede før han startet valgkampen. I denne sammenheng er det derfor påfallende at Čeferin i et intervju i Slovenias største avis Delo i slutten av august sier at det var den nordiske støtten som førte til at han bestemte seg for å stille som kandidat.